Pensjonistene krever forhandlingsretten tilbake

Leder av Pensjonistforbundet Jan Davidsen krever forhandlingsretten tilbake og underreguleringen fjernet i årets trygdeoppgjør. Foto: Vegard Wivestad Grøtt / NTB scanpix.
Leder av Pensjonistforbundet Jan Davidsen krever forhandlingsretten tilbake og underreguleringen fjernet i årets trygdeoppgjør. Foto: Vegard Wivestad Grøtt / NTB scanpix. Foto: NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

I fire år på rad har norske pensjonister flest fått svekket kjøpekraft. I årets trygdeoppgjør krever de underreguleringen fjernet og forhandlingsretten tilbake.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Pensjonistenes krav til årets trygdeoppgjør ble overlevert arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) mandag formiddag. Allerede ved 15-tiden tirsdag kommer svaret.

Leder i Pensjonistforbundet Jan Davidsen håper svaret innebærer at pensjonistene får tilbake retten til reelle forhandlinger, samt en inntektsvekst på linje med resten av samfunnet.

– Problemet er at ingen pensjonister kan gå i butikken og betale en annen pris enn arbeidstakere ellers. De betaler lik strømpris og har den samme egenandelen hos legen eller fysioterapeuten. I dag kan du like gjerne være pensjonist i 20–30 år. Da er det urettferdig at pensjonen reguleres annerledes enn hos dem som er i arbeid, sier han til Frifagbevegelse.

Han mener en forhandlingsrett også kunne gitt en sosial profil på oppgjøret.

– Da kunne man for eksempel hatt muligheten til både en lavlønnsprofil og en likestillingsprofil, akkurat som i det ordinære lønnsoppgjøret. Derfor burde vi få forhandlingsrett, mener pensjonistlederen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Lovet bedring

Fjoråret ble det fjerde på rad med svekket kjøpekraft for pensjonister flest. Grunnbeløpet i folketrygden økte kun med 3,47 prosent, noe som i snitt ga en realnedgang på 0,2 prosent.

Bakteppet for de svake trygdeoppgjørene de siste fire årene var en situasjon med økt arbeidsledighet, svak økonomisk vekst og etterdønninger etter oljeprissjokket, framholdt Hauglie etter fjorårets oppgjør. Samtidig lovet hun at det ville bli bedre i år.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Når vi nå ser at økonomien går bedre, at det skapes jobber, arbeidsledigheten går ned og investeringene øker, forventer vi at pensjonene kommer til å øke i årene som kommer, sa statsråden.

Lite sannsynlig

Grunnen til at pensjonistene har sakket etter, er regelen som ble innført i forbindelse med pensjonsreformen i 2011. Den sier at pensjonen skal reguleres i takt med lønnsvekst, minus 0,75 prosentpoeng.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I samme reform ble pensjonistene fratatt forhandlingsretten de tidligere hadde over pensjoner under utbetaling. Nå har pensjonistene rett til å bli hørt før trygdeoppgjøret fastsettes, men ingen reell mulighet til å presse igjennom eventuelle krav.

Opposisjonen på Stortinget foreslo i 2017 at regjeringen burde gjeninnføre praksisen med at trygdeoppgjørene legges fram som en egen sak for Stortinget. Flertallet sa imidlertid nei, og Hauglie slo fast at det ikke vil bli gjort noen endringer med dagens trygdesystem.

– Det kan gi en negativ kjøpekraft i enkelte år, men heller ikke lønnstakerne har noen garanti mot at lønnsøkningen i enkelte år kan bli lavere enn prisstigningen, hevdet Hauglie i innstillingen til Stortinget.