Sjokkrapport fra FN om naturen:Ber regjeringen ta naturgrep – miljøministeren slår alarm

FNs naturpanel IPBES (Intergovernmental Platform on Biodiversity and Ecosystem Services) legger mandag ettermiddag fram rapporten, som gjør rede for naturens tilstand og konsekvenser for menneskers livsgrunnlag.

Rapporten tegner et dystert bilde, og konkluderer med at menneskers utnyttelse av naturen i økende grad går på bekostning av naturens evne til å gi oss mat, energi og materialer i fremtiden.

Stortingsrepresentant Lars Haltbrekken for SV mener at regjeringen nå må ta grep. Han sier til NTB at SV nå vil fremme forslag for å hindre at naturen bygges ned, og om å opprette nye nasjonalparker og andre verneområder.

– Alarmklokkene må ringe i regjeringen. Den nye FN-rapporten viser at vi er i ferd med å ødelegge vårt eget livsgrunnlag, sier Lars Haltbrekken.

Han mener at rapporten ikke bare er skremmende lesning om internasjonale forhold, men at den viser at naturen i Norge også er under sterkt press.

Forventer at regjeringen følger opp

I rapporten kommer det fram at over én million av jordas åtte millioner arter er utrydningstruet. Den viktigste årsaken er arealendringer, bruk av havene, klimaendringer, forurensing og spredning av fremmede arter. Naturvernforbundet mener rapporten er oppsiktsvekkende.

– Rapporten fra FNs naturpanel viser en dramatisk ødeleggelse av natur og økosystemer. Det er ingen tvil om at årsaken er at stadig flere naturområder endres og ødelegges. Dette truer også vårt eget livsgrunnlag, sier Silje Ask Lundberg, leder i Naturvernforbundet.

Naturvernforbundet etterlyser også at regjeringen kommer på banen.

– Norge er ikke verst, men har også store utfordringer. Vi forventer at statsminister Erna Solberg nå følger opp og synliggjør at alle sektorer må ta mye større ansvar. Statsrådene for landbruk, næring, samferdsel og olje- og energi må nå stå til ansvar for de ødeleggelsene som gjøres, sier Ask Lundberg.

Greenpeace: Krever politisk handling

Leder Frode Pleym i Greenpeace Norge mener de politiske målene som blir satt, bør kreve mer forpliktelse.

– Neste år skal verden bli enige om en ny avtale for å ta vare på livet på jorda etter 2020. At nesten ingen av 2020-målene er nådd, viser at nye ambisiøse mål blir meningsløse uten politisk handling, sier Pleym.

Han mener vi trenger ledere som tør å se sannheten i øynene og som begynner å beskytte økosystemene, naturmangfoldet og som begynner å kutte klimagassutslipp.

– Det er sikkert skummelt for dem med makt å handle, men denne rapporten viser at det er skumlere å la være, sier Pleym.

Miljøminister Elvestuen: – Må handle nå

Klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) kaller FNs beskrivelse av naturen for alarmerende. – Vi må ta budskapet innover oss før det er for sent, sier han.

FNs naturpanel (IPBES) la mandag ettermiddag fram sin rapport om tilstanden til naturen i verden. Rapporten viser blant annet at én million arter er utrydningstruet, og at endret bruk av arealer er det som påvirker naturen mest.

Klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) sier at vi må handle nå, før det er for sent.

Elvestuen til G7-miljøministrene: – Norge har satt plastproblemet på dagsorden

LES SAKEN

– Vi må handle nå, og da kan vi fortsatt redde mye. Internasjonalt samarbeid må til for å hindre tap av naturmangfold. Norge bidrar mye for å stoppe tapet av natur internasjonalt for eksempel ved å hindre avskoging i tropiske land, sier Elvestuen.

Ifølge Klima- og miljødepartementet viser en rapport som Norge har levert til FN-konvensjonen om biologisk mangfold, at tilstanden til norsk natur er ganske god. Rundt 17 prosent av landarealet i Norge er omfattet av ulike former for vern. Samtidig er hver femte art på rødlista.

– I Norge har vi iverksatt mange tiltak for å opprettholde den gode tilstanden for naturmangfoldet i Norge. Blant annet bruker vi mye penger på frivillig skogvern. Og god kunnskap er avgjørende for bærekraftig bruk av naturressursene, sier Elvestuen.

Krever renholdet tilbake til byen: – Det handler om helse, miljø og sikkerhet

LES SAKEN

110 mill. på karlegging

I 2019 vil regjeringen bruke rundt 110 millioner kroner på naturkartlegging og arbeid med det økologiske grunnkartet. Grunnkartet skal vise hvor det finnes ulike typer natur og gjøre kunnskapen enkelt tilgjengelig når det skal gjøres beslutninger som berører naturen, slik som for eksempel veibygging.

Klima- og miljødepartementet melder også mandag ettermiddag at miljøministrene på G7-møtet er blitt enige om en erklæring om biodiversitet, der de sier at øyeblikkelig handling må til for å hindre at mer natur i verden går tapt.

Norge er med på møtet som finner sted i Metz i Frankrike, og støttet erklæringen. G7 består av USA, Japan, Canada, Frankrike, Tyskland, Storbritannia og Italia.

Les mer om rapporten under bildet nedenfor!

Amfibier er blant dyreartene som er mest utrydningstruet, ifølge FN-rapporten. Her er en frosk. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

Mens naturen bidrar med mer mat, energi og materialer enn noen gang, vil det økende tapet av arter og naturmangfold få alvorlige konsekvenser for hele verden.

FNs naturpanel IPBES (Intergovernmental Platform on Biodiversity and Ecosystem Services) la mandag ettermiddag fram rapporten, som gjør rede for naturens tilstand og konsekvenser for menneskers livsgrunnlag.

Naturpanelets første hovedrapport tegner et dystert bilde over utviklingen, og konkluderer med at menneskers utnyttelse av naturen i økende grad går på bekostning av naturens evne til å gi oss mat, energi og materialer i fremtiden.

Ifølge FN-panelet har det gått så langt at det er umulig å nå FNs bærekraftmål og de internasjonale Aichi-målene for naturmangfold innen 2020.

– De overveldende bevisene i rapporten fra flere kunnskapsfelt tegner et illevarslende bilde, sier IPBES-leder Sir Robert Watson.

– Tilstanden til økosystemene som vi og andre arter er avhengige av forverres raskere enn noensinne. Vi ødelegger fundamentet for økonomien, vårt livsgrunnlag, for matsikkerhet, helse og livskvalitet verden over, fortsetter han.

Én million arter truet

Én million av anslagsvis åtte millioner dyre- og plantearter er truet av utryddelse. Det er flere enn på noe tidspunkt i menneskets historie, ifølge rapporten.

Disse er truet:

* Mer enn 40 prosent av amfibiearter

* Nær 33 prosent av koraller

* Mer enn 33 prosent av alle marine pattedyr

* Rundt 10 prosent av alle insektarter

Det er 145 forskere og eksperter fra 50 land som har utarbeidet den nye rapporten. Naturpanelet har i arbeidet samlet forskning og tall fra alle regioner i hele verden, også Norge.

180.000 bier i Notre-Dame er funnet i live

LES SAKEN

Styremedlem i Naturpanelet, Ivar Baste, forklarer at det viktigste med rapporten, som bygger på 15.000 vitenskapelige artikler, er den totale sammenstillingen.

– Dette er en total sammenstilling av hvordan mennesker påvirker naturen og hvor avhengige vi er av naturmangfoldet, og hvordan tapet påvirker hele kloden, sier Baste til NTB.

– Vi i Europa bruker for eksempel mer biologiske ressurser enn det vi tar ut, og har et stort fotavtrykk i andre land. Derfor er det viktig å sette sammen resultatene i forskjellige deler av verden, slik at vi får hele bildet, fortsetter han.

Omfattende naturendringer

FN-rapporten konkluderer med at menneskelig aktivitet har medført omfattende endringer i 74 prosent av miljøet på land, i halvparten av alle elver og i 40 prosent av det marine miljøet.

Den negative utviklingen går på bekostning av naturens ikke-materielle bidrag, som evnen til å regulere CO2-konsentrasjonen i atmosfæren og til å opprettholde et levelig miljø.

Endring i arealbruk og bruk av havene, høsting, klimaendringer, forurensning og spredning av fremmede arter, er faktorene som har hatt størst påvirkning på utviklingen globalt. På land er det landbruk, skogbruk og gruvedrift som har størst konsekvenser, mens i havet er det fiske som har størst negativ påvirkning.

De siste 30 årene har behovet for råvarer fra naturen doblet seg, den globale handelen er åttedoblet, og befolkningen har siden 1970 økt fra 3,7 til 7,6 milliarder.

Ifølge FN-panelet er plastforurensingen tidoblet siden 1980, og mellom 300 og 400 millioner tonn med tungmetaller, løsemidler, giftig slam og annet industriavfall er dumpet i vannet. I tillegg har kunstgjødsel i havet skapt mer enn 400 oksygenfattige havområder, i areal er disse områdene til sammen større enn Storbritannia.

Krever gjennomgripende samfunnsendringer

Dersom den skremmende utviklingen skal reverseres, vil det ifølge rapporten kreve gjennomgripende samfunnsendringer, som at de faktiske kostnadene av produksjon og forbruk, for eksempel straff for å forurense, bygges inn i lovverk og forskrifter.

FN-panelet vil fjerne skadelige subsidier, minimere avfall og materialutvinning og styrke sertifiseringer som sikrer bærekraftig og etisk produksjon, og de vil bryte koblingen mellom et godt liv og økende materielt forbruk.

Styremedlem Ivar Baste i FNs naturpanel, mener heller ikke det er for sent å reversere noen av de store endringene vi står overfor.

– Samfunnet er veldig dynamisk, og ny teknologi kan hjelpe oss. Dessuten er mennesker gode til å løse kompliserte utfordringer. Det vi trenger er denne typen kunnskap, slik at vi skjønner samspillet mellom mennesker og natur, og slik at vi kan ta informerte beslutninger, sier han.