Forsvaret: Militær kapasitet redusert etter fregattforlis

VIDEO: Se opptak av fremleggelsen her. 
Artikkelen fortsetter under annonsen

Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen slår i Forsvarets årsrapport for 2018 fast at fregatten KNM Helge Ingstads havari har påvirket Forsvarets kapasitet.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Forsvarets operative evne til sjøs er svekket etter ulykken med KNM Helge Ingstad i november 2018, skriver Bruun-Hanssen i sin beretning som han la fram tirsdag formiddag.

– Selv om vi seiler mer med de øvrige fregattene for å kompensere for bortfallet, er vår militære kapasitet redusert, konstaterer admiralen.

I rapporten anslås det at forventede kostnader knyttet til heving, sikring og transport av KNM Helge Ingstad vil komme på 726 millioner kroner.

– Havariet vil påvirke Forsvarets operative evne, leveranser og beredskap, heter det i rapporten.

Aktuelt: Kampflyregningen har steget med 16 milliarder kroner

Usikker verdi

Samlet historisk anskaffelseskostnad for fregatten og andre eiendeler på fartøyet anslås nå til 4,3 milliarder kroner. Samtidig er det knyttet usikkerhet til verdien av fartøyet etter havariet.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Forsvarssjefen sa at Sjøforsvaret og Forsvarsmateriell arbeider med å anslå kostnadene og vil i løpet av våren gi svar på om det er regningssvarende å reparere fartøyet.

Bruun-Hanssen skriver videre at en bedre balanse mellom nasjonale ambisjoner og tilgjengelige ressurser bør forberedes i neste langtidsplan.

Aktuelt: Arbeidere jobbet ulovlig mye for å få KNM Helge Ingstad på vannet

– Russland har forsterket

Sett fra et norsk perspektiv ble den sikkerhetspolitiske situasjonen forverret gjennom fjoråret, ifølge forsvarssjefen.

– Den sikkerhetspolitiske situasjonen har etter min vurdering forverret seg i løpet av 2018. Utfordringene har ikke endret karakter, men de er blitt mer tydelige og tilspisset mellom vår nabo i øst, Russland, og NATO, sa Bruun-Hanssen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Russland har forsterket sin utstrakte påvirkning i Europa med en rekke ulike virkemidler. Vi ser en økt utplassering av langtrekkende presisjonsvåpen, både langs den nordlige kysten i Arktis og på grensen mot Vest-Europa, fremholdt admiralen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Han viste også til en betydelig utvikling av våpensystemer, herunder mellomdistanse kjernevåpen, i det russiske forsvaret, i 2018.

– Det russiske forsvaret øver mye og stadig mer komplekst og lenger borte fra sitt tradisjonelle kjerneområde lengst øst i Barentshavet, sa Bruun-Hanssen.

Han viste til at redusert varslingstid fra russisk side er blitt en «ny normal» som Norge må forholde seg til, blant annet ved økt norsk tilstedeværelse i nord både til sjøs og i luften.

Aktuelt: – Flere i NATO ser ikke Russland som den største trusselen