Forsvarssjefen må finne ut hvordan Forsvaret skal styrkes

Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen, her fra Stortingets muntlig spørretime onsdag. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix
Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen, her fra Stortingets muntlig spørretime onsdag. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix Foto: NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Forsvarssjefen får i sitt fagmilitære oppdrag beskjed om å finne ut hvordan man kan styrke Forsvaret i møte med en ny og usikker sikkerhetssituasjon.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen fikk fredag i oppdrag å levere inn sitt fagmilitære innspill innen 8. oktober, før regjeringen legger fram sin neste langtidsplan våren 2020.

– Vi blir utsatt for en ny bredde virkemidler fra både statlige og ikke-statlige aktører, sa forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) før overrekkelsen av oppdraget.

Overfor NTB trekker forsvarsministeren fram Russland som den største sikkerhetstrusselen.

– Det store problemet nå er et mer agerende Russland, og et mer spent forhold til flere stormakter med ambisjoner, sier han.

Uklare økonomiske rammer

Statsråden legger til at det også er utfordringer med å oppfylle Norges forpliktelser overfor NATO.

– Det er ikke bare økonomiske forpliktelser, men vi må også se på om kapasiteten vår passer til å utføre våre oppdrag i alliansen, sier han.

Bakke-Jensen vil ikke si noe konkret om hva de økonomiske rammene for forsvarssjefens oppdrag blir. Men han fastslår at regjeringens lovnad om at man skal styrke Forsvaret, ligger i bunnen av utarbeidelsen av det fagmilitære rådet.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– At vi skal bevege oss ytterligere opp mot 2 prosent av BNP, ligger som et premiss, sier han.

Han legger til at det allerede er bygget opp et godt grunnlag, og at forsvarssjefen nå får «gode rammer» for et fremtidig godt forsvar.

To fregattmuligheter

Ifølge forsvarsministeren er det to muligheter for hva man gjør med den havarerte fregatten KNM Helge Ingstad.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– I løpet av våren eller tidlig sommer vil vi avgjøre om den skal repareres eller ikke. Skal den repareres, er oppdraget greit, sier Bakke-Jensen.

Om den ikke kan repareres, vil det bli vurdert om den operative evnen til fartøyet kan erstattes.

Statsråden ser for seg innkjøp av ny fregatt, andre havgående fartøy – for eksempel ubåter – eller innkjøp av flere P-8-militærfly, som mulige løsninger.

– Det er skissert mange alternativer, og en del av jobben til forsvarssjefen blir å komme med anbefalinger om det.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Tilstedeværelse i nord og NATO

Bruun-Hanssen sier han deler regjeringens oppfatning av den sikkerhetspolitiske situasjonen. Han er glad for at regjeringen er enig i at det er nødvendig å styrke Forsvaret.

Forsvarssjefen mener det peker seg ut to områder med utfordringer før arbeidet begynner.

– Det første er at vi må styrke Forsvaret, slik at vi kan ha en bedre og relevant tilstedeværelse i nordområdene. Det ligger først og fremst på maritim side, men også på landsiden, sier Bruun-Hansen.

Dernest er forsvarssjefen, i likhet med Bakke-Jensen, opptatt av at Norge må gire opp sin innsats i NATO.

– Og så trenger vi styrket evne til å bidra på en troverdig måte i NATO. Vi må ta vår del av styrkingen av det kollektive forsvaret. Der trenger vi spesielt å styrke landsiden, men også sjøsiden.