Omkamp om millionerstatning til 180.000 norske fondskunder

DNB har hovedkontor i Bjørvika i Oslo sentrum. Forbrukerrådet mener at 180.000 aksjesparekunder til sammen skal ha en erstatning på opp mot 431 millioner kroner. Tirsdag starter ankesaken i Borgarting lagmannsrett. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix
DNB har hovedkontor i Bjørvika i Oslo sentrum. Forbrukerrådet mener at 180.000 aksjesparekunder til sammen skal ha en erstatning på opp mot 431 millioner kroner. Tirsdag starter ankesaken i Borgarting lagmannsrett. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix Foto: NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Tirsdag er det klart for ankesaken mot DNB. Forbrukerrådet krever 431 millioner kroner i erstatning på vegne av 180.000 fondskunder.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ankesaken skal gå for Borgarting lagmannsrett.

Striden handler om DNB Norge-fondene, og om de har vært aktivt eller passivt forvaltet. Forbrukerrådet mener banken har tatt seg for godt betalt sammenlignet med hva kundene har fått tilbake.

De 180.000 fondskundene er fra hele landet og omfatter mange småsparere, men også mer velstående kunder.

Aktiv forvaltning betyr å vurdere selskaper og plassere penger i aksjer i et forsøk på å gi kundene bedre avkastning, men honorarene er deretter. Motsatsen er et passivt fond eller indeksfond, som følger børsindeksen automatisk, der honorarene er langt lavere.

Prisavslag

Fenomenet der et aksjefond markedsføres som et aktivt fond, mens det i praksis er en liten andel aktiv forvaltning, blir kalt skapindeksfond.

– Selv om forbrukerne kan glede seg over at banknæringen har endret praksis etter at vi saksøkte DNB, er det fremdeles behov for å få avklart om brudd på en avtale gir grunnlag for prisavslag. Det er det denne saken handler om, sier direktør Inger Lise Blyverket i Forbrukerrådet.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Forbrukerrådet mener at fondskundene til sammen skal ha en erstatning på opp mot 431 millioner kroner. Erstatningskravet er blitt justert ned i anken. Rådet forklarer at endringen skyldes ny informasjon de fikk underveis i rettssaken

Finanstilsynet var tidligere også inne i bildet og kritiserte banken for å ikke forvalte fondene slik de lovet. I 2015 endret banken praksis og honoraret ble redusert.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Aktuelt: Flere bytter kraftleverandør

Norges største gruppesøksmål

DNB mener at fondet har vært forvaltet som lovet og er uenig i Forbrukerrådets påstand.

– DNB Norge har vært aktivt forvaltet, og forvalterne har hele tiden tatt aktive valg. Dette viser også avkastningen i fondet, sier informasjonsdirektør Even Westerveld i DNB.

Det som har blitt Norges største gruppesøksmål startet i november i 2017 i Oslo tingrett.

Forbrukerrådet tapte søksmålet mot DNB. Det var klart da dommen falt i januar 2018. Oslo tingrett mente de ikke fant grunnlag for at andelseierne ikke fikk den ytelsen de hadde betalt for. Tingretten ville heller ikke ta stilling til hva som skal være minstekravet for aktiv forvaltning, og mener det er politikerne som må avgjøre om det skal stilles strengere krav til fond.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Tingretten mente sakens omfang var for stort for rettssystemet, og at dette måtte overlates til politikerne og lovgivere. Det er vi ikke enige i. Det bør absolutt være mulig for en domstol å ta stilling til innholdet i en avtale, sier Blyverket.

Aktuelt: DNB hjalp eldre kvinne å overføre 720.000 kroner til svindler

Surt eple

Bernt Bangstad i Aksjonærforeningen sier at saken uansett har satt en stopper for fenomenet skapindeksering og at vi har i dag fått en mer edruelig prising av aktiv forvaltning.

– En vekker både for bransjen og for kundene. Slik har sparing i aksjefond blitt en enda mer attraktiv spareform. Så det er all grunn til å berømme både Finanstilsynet og Forbrukerrådet som har gjort dette mulig, mener Bangstad.

Han legger til at DNB burde bitt i det sure eplet og erkjent at forvaltningen som Finanstilsynet kritiserte dem for, ikke var av godt DNB-merke, og kompensert kundene.

Aktuelt: Nå kommer hoppet i boliglånsrentene