Klart for første dom der kvinne fra Norge er tiltalt for deltakelse i IS

Straffesaken gikk i Oslo tingrett i januar. Dommen er klar mandag.

Avgjørelsen kan bli viktig for andre norske kvinner som har reist til IS-kontrollerte områder og oppholdt seg der. Det er anslått at etter 2012 har 12 kvinner fra Norge dratt til Syria og Irak for å slå seg sammen med soldater i ekstremistorganisasjonen.

Et av spørsmålene tingretten skal ta stilling til, er om det er straffbar terrorvirksomhet å inngå ekteskap med en IS-kriger.

31-åringen var ifølge påtalemyndigheten på vei for å gifte seg med en somalisk-norsk fremmedkriger da hun ble pågrepet i Østerrike i 2017. Hun er tiltalt for å ha deltatt i IS og gitt økonomisk støtte til fremmedkrigere.

Statsadvokat Marit Formo og politiadvokat Per Niklas Hafsmoe i PST under rettsaken mot en kvinne som er tiltalt for å ha deltatt i ekstremistgruppa IS starter i Oslo tingrett mandag. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Aktor krever fem år for den terrorsiktede kvinnen. Kvinnen nekter straffskyld på samtlige tiltalepunkter.

– Den tiltalte reiste aldri til IS-områder og eventuelle pengebeløp er ganske små. Det man egentlig prøver å ramme er en moralsk støtte, sier forsvarer Steingrim Wolland.

Kvinnen som bodde i Nordfjordeid, er somalisk statsborger. Hun kom til Norge som asylsøker i 2013.

Flere etterforskes

Det er antatt at flere av de norske kvinnene som har reist til IS-områder, i dag sitter i interneringsleirer i blant annet Syria. Norske myndigheter har allerede startet etterforskning av minst tre av dem.

Statsadvokat Marit Formo sier at det å være ektefelle til en soldat i IS og leve der nede er straffbart etter paragraf 136a.

– En som kommer tilbake, og som det kan bevises har vært gift med en fremmedkriger, rammes av deltakerbestemmelsen, pluss eventuelt andre roller, sier hun.

Grensen for familieliv

Jussprofessor Erling Johannes Husabø ved Universitetet i Bergen tror et springende punkt i rettspraksisen blir hvor grensen trekkes for lovlige familierelasjoner som må respekteres.

– Det å gi mat til barna kan ikke straffes som deltakelse i en terrororganisasjon, sier Husabø som er ekspert på norsk terrorlovgivning og har gitt ut boken «Terrorisme i norsk strafferett»

Han mener rettsstridsreservasjon, som er et prinsipp i norsk rett, vil hindre dette. Dessuten er respekt for familielivet en menneskerettighet.

Reparere klær

Husabø sier det må gjøres en veldig konkret vurdering av hver sak. Å reparere stridsklær vil for eksempel kunne regnes som ulovlig materiell støtte, siden det har betydning for mannens funksjon i terrororganisasjonen.

– Men det å ha et samliv med ektemannen og utføre matlaging og sånn, det ville jeg ikke ha reist sak på i hvert fall, sier Husabø.

Professoren mener at det er de som har involvert seg ytterligere, som kan gi interessante problemstillinger.

Oslo TIngrett fra utsiden en vårdag i april. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

-Særlig kan du få vanskelige tilfeller der noen har reist for å gifte seg med soldater. Det har vært en tendens til at kvinner fra vesten nærmest ble tildelt en mann. I slike tilfeller kan man argumentere for at de har deltatt i organisasjonen, sier Husabø.

Han opplyser at det pågår saker av denne typen i flere vestlige land, og at det vil bli interessant å se hvordan de ulike domstolene vil balansere terrorbekjempelse med respekt for familielivet, som er en menneskerett etter menneskerettskonvensjons artikkel 8.+