Fraktet tre tonn stor isblokk fra Norge til Afrika

For 60 år siden gjennomførte Glava det som kalles «tidenes beste PR-stunt». Video: Glava Isolasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen

Med hele verdens øyne rettet mot seg fraktet en gruppe nordmenn et stykke norsk vinter fra Svartisen til Afrikas brennende sol. I år er det 60 år siden «tidenes beste PR-stunt».

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det har blitt kalt tidenes PR-stunt, den tre tonn store isblokken som vinteren 1959 ble fraktet 12.000 kilometer fra Svartisen ved Polarsirkelen gjennom Europa og Saharas brennende sol til ekvator og Libreville i Gabon.

Og bak stuntet: En gruppe nordmenn med en ukuelig tro på at isolasjonen de produserte var verdens beste.

Bakgrunnen for den utrolige ekspedisjonen var en utfordring fra den populære radiostasjonen Radio Luxemburg:

Om noen kunne frakte is fra Polarsirkelen til ekvator, ville de få 100.000 franc per kilo is som var igjen etter at reisen var slutt. Forutsetningen var at isen ikke ble fraktet i kjølevogn.

I et NRK-intervju fra 2009 fortalte ekspedisjonsleder Sivert Kleven om turen fra Mo i Rana til Gabon. Kleven døde i 2014.
I et NRK-intervju fra 2009 fortalte ekspedisjonsleder Sivert Kleven om turen fra Mo i Rana til Gabon. Kleven døde i 2014.

Den unge ingeniøren Sivert Klevan jobbet den gang i Glava Isolasjon. Og han hadde regnestykket klart. Dersom de pakket en flere tonn stor isblokk i isolasjonen de produserte, ville de tjene over 100 millioner kroner i datidens pengeverdi.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Klevan døde i 2014, 90 år gammel. Men i et NRK-intervju fra 2009 forteller den tidligere ekspedisjonslederen den utrolige historien:

– Radio Luxemburg trakk jo selvsagt tilbudet klokelig tilbake, men da hadde jo interessen tatt av. Og ideen ble ikke droppet.

Til slutt var det åtte land som ville være med på turen. Og isen skulle være fra polarsirkelen. Klevan minnes at de kuttet opp isterninger fra Svartisen på 200 kilo stykket. Isterningene ble deretter fraktet fra polarsirkelen og ned til bygda for å bli frosset sammen til én isblokk. Deretter ble 800 kilo glassvatt pakket rundt isen som senere ble plassert i en jernkasse og lastet opp på en lastebil.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Ingen hadde fortalt dem at første verdenskrig var over

Saken fortsetter under bildet)

Isklumpen gjøres klar til å bli fraktet fra Mo i Rana. Foto: Glava.no.
Isklumpen gjøres klar til å bli fraktet fra Mo i Rana. Foto: Glava.no.

Oppmerksomhet fra hele verden

Søndag 22. februar startet ferden fra Mo i Rana. Et stort folkehav med både journalister og korrespondenter fra hele Europa og Amerika var til stede og tok farvel da lastebilen med den dyrebare lasten kjørte ut av byen og begynte på de 12.000 kilometerne sørover.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Da ekspedisjonen kom fram til Oslo gjorde de en kort stopp for å få med seg medisiner og andre nødvendigheter de skulle levere til endestasjonen som var sykehuset til fredsprisvinner doktor Albert Schweitzer i Lambarene i Gabon.

– Vi tok med 300 kilo medisiner fra Oslo. For oss som var med på turen var dette viktig, fordi da fikk turen et humanitært innslag, mintes Sivert Klevan i NRK-intervjuet fra 2009.

Fra Oslo gikk turen videre til Gøteborg og København. Deretter fortsatte den gjennom Tyskland og videre sørover i Europa.

Ifølge Klevan var oppmerksomheten stor gjennom hele turen. Og for å holde tidsplanen hadde han fleipende foreslått at de kunne betale alle fartsbøter på forhånd.

Les også: Verdens mest ensomme tre

Sahara

Den 28. februar nådde ekspedisjonen Marseilles i Sør-Frankrike hvor de kjørte om bord i ferga som skulle ta dem over Middelhavet og til Afrika. Under overfarten kunne ekspedisjonsdeltakerne endelig få seg litt etterlengtet hvile.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Den 3. mars startet den farefulle turen gjennom Afrika. Klevan minnes at en kran løftet lastebilen ut av båten i Alger og at de måtte ha eskorte av fremmedlegionen de første milene før de kom inn i selve Sahara.

Artikkelen fortsetter under annonsen

(Saken fortsetter under bildet)

Isblokken fraktes gjennom Sahara. Ferden gjennom ørkenen tar syv dager og temperaturen når opp mot 50 grader i skyggen.
Isblokken fraktes gjennom Sahara. Ferden gjennom ørkenen tar syv dager og temperaturen når opp mot 50 grader i skyggen.

– Vi ble fortalt at geriljastyrker i fjellene hadde lyst på medisinen, men det gikk jo også bra. Det var en opplevelse som er vanskelig å beskrive. Gjennom Sahara opplevde vi temperaturer opp mot 47 grader i skyggen, fortalte Klevan om den ukeslange reisen gjennom Sahara der de til stadighet opplevde å kjøre seg fast i sanden.

Les også: Verdens siste kastratsanger

Endelig framme

27 dager etter at de forlot Mo i Rana nådde ekspedisjonen omsider målet. Den 21. mars 1959 kunne de endelig skru av det store jernlokket, ta av isolasjonsmattene og vise fram isblokken til Albert Schweitzer på sykehuset han drev i Lambarene i det nåværende Gabon. Både barn og voksne kom springende for å se.

Artikkelen fortsetter under annonsen

(Saken fortsetter under bildet)

Vel framme i Lambarene i dagens Gabon kunne man endelig pakke ut isen og se hvor mye som var igjen. Oppdraget var utført!
Vel framme i Lambarene i dagens Gabon kunne man endelig pakke ut isen og se hvor mye som var igjen. Oppdraget var utført!

Da isklumpen ble målt, viste vekten 2714 kilo. Av de 3050 kiloene med is som de startet med, hadde de bare mistet 360 kilo. Det vil si rundt elleve prosent. Det fikk oppmerksomhet fra hele verden.

– Og det var jo poenget vårt. Å vise at isolasjonen ville holde. Og den holdt, fortalte Klevan.

Han mintes likevel møtet med fredsprisvinneren som det største høydepunktet fra turen.

– Det å få komme til Lambarene og møte doktor Albert Schweitzer var stort. Han strålte av godhet. Jeg kommer aldri til å glemme opplevelsen og hvordan han tok i mot oss.

Les også: Jakter Shackletons fortapte polarskip

Se video fra den utrolige isblokkekspedisjonen øverst.