– Grunnloven ble tøyd under rettsoppgjøret

Se opptak fra foredraget fra boka «Grunnlovens største prøve: Rettsoppgjøret etter 1945» i videoen over.

Rundt 49.000 ble straffet i etterkrigsoppgjøret. En ny bok ser på hvordan grunnloven ble omgått under oppgjøret.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

– Vi argumenterer for at grunnloven i en del tilfeller ble tøyd lengre enn godt var. Ikke minst overfor utenlandske krigsforbrytere. Rettsprinsippene ble også tøyd, og dermed ble rettssikkerheten skadelidende, sier Baard Herman Borge til ABC Nyheter.

Han er statsviter og har sammen med historiker Lars-Erik Vaale skrevet boken «Grunnlovens største prøve: Rettsoppgjøret etter 1945».

I fire år har Vaale gått gjennom enorme mengder litteratur og arkiver, og har sammen med Borge vurdert rettsoppgjøret etter den andre verdenskrig står opp mot grunnloven.

– Folk tror at de kanskje vet mye om rettsoppgjøret, men det som har vært skrevet i kontekst av grunnloven har vært veldig overfladisk.

Begrep for å omgå grunnloven

Borge forklarer at grunnloven ble direkte tøyd for at rettsoppgjøret skulle kunne gjennomføres slik makthaverne ønsket det.

For eksempel ble begrepet landssviker etablert, blant annet fordi straffeloven benytter seg av begrepet forræderi – som har en straffeutmåling på tre år i fengsel. Det passet ikke når også passive medlemmer i NS skulle straffes.

Det var det politiske behovet i etterkrigstiden for å ta noen bestemte personer på en bestemt måte som gjorde at jussen ble overstyrt.

Borge forklarer at flere av anordningene som ble tatt i bruk under rettsoppgjøret, ble utformet av hjemmefronten. De skrev utkastene og disse vedtas av regjeringen nærmest uforandret. Også Høyesterett, hvor det er uenighet i flere av sakene, faller det vedtak som gjør at grunnloven kan tøyes.

– For eksempel sier grunnloven av embetsverket skal ha lønn mens de etterforskes, det mente Hjemmefronten at de ikke skulle ha, og fikk medhold fra justisministeren om dette. Dermed var det mange som ikke fikk lønn før de ble frikjent eller saken mot dem ble henlagt, sier Borge.

Krenket grunnloven

Vaale legger til at en av de mest kontroversielle avgjørelsene under oppgjøret var dødsdommen over den tyske krigsforbryteren Karl-Hans Herman Klinge, som Høyesterett avsa 27. februar 1946.

– Han fikk dødsstraff etter krigsforbryteranordningen av 4. mai 1945, for handlinger begått før denne. Flertallet i domstolen argumenterte med at dette ikke krenket det norske grunnlovsforbudet mot tilbakevirkende lover, fordi den internasjonale folkeretten allerede hjemlet dødsdom for krigsforbrytelser. Mindretallet mente dette brøt med Grunnloven, forklarer Vaale.

Flertallet i Høyesterett i 2010 var enige med mindretallet fra 1946 da den satte til side Klinge-dommen i en rettssak mot en bosnisk krigsforbryter.

– Domstolen konkluderte med at den tiltalte ikke kunne dømmes etter bestemmelser i den nye 2005-straffeloven, for krigsforbrytelser begått i Jugoslavia på begynnelsen av 1990-tallet.

Personvernpolicy