Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
I en uttalelse tar biskopene avstand fra tidligere holdninger, skriver Vårt Land.
– Da loven om selvbestemt abort ble behandlet og vedtatt på 1970-tallet, var kirken en tydelig motstander av de endringer som ble innført. Prester og andre var sterke og klare i sin kritikk av loven i den hensikt å verne det ufødte liv. I dag innser vi at kirkens argumentasjon ikke la til rette for en god dialog. Det er på tide å skape et nytt samtaleklima. Det ønsker vi å medvirke til, skriver de tolv biskopene.
De erkjenner at Kirken i liten grad har tatt inn over seg situasjonen mange gravide har stått i, og at institusjonen gjennom historien vist manglende engasjement for kvinners frigjøring og rettigheter.
– Det er på det rene at kirkens holdning har påført alenemødre en krevende belastning, heter det videre i uttalelsen fra Bispemøtet. Kollegiet minner om hvordan barn født utenfor ekteskap tidligere kunne bli nektet dåp, mens ugifte foreldre ikke fikk stå sammen ved døpefonten.
Biskopene ønsker ikke å reise spørsmål om abortlovens rettmessighet, men sier at «et samfunn med legal adgang til abort er et bedre samfunn enn et samfunn uten slik adgang».
