Venstre varsler dragkamp i regjeringen om ny e-lov
Det sterkt kritiserte forslaget til ny e-lov er omstridt også internt i regjeringen. Venstre frykter forslaget i for stor grad innskrenker privatlivets fred.
– Spissformulert kan man si at for noen terrorister er det strengt tatt et viktig mål å innskrenke folks frihet. Hvis storsamfunnet overvåker all aktivitet, hva annet har man da gjort enn å gi etter for terroristene? sier Venstres parlamentariske leder Terje Breivik til NTB.
– For kanskje å avsløre en potensiell terrorist innfører man i realiteten muligheten til å overvåke alle uten domstolskontroll. Venstre er i utgangspunktet mot dette og mener det går for langt, legger nestlederen til.
Breivik viser til at tunge høringsinstanser nå har uttalt seg i sterkt kritiske ordelag om lovforslaget fra Forsvarsdepartementet.
– Vi er også enige i at terrorisme må bekjempes. Men det kan ikke bekjempes på en slik måte at det går langt inn i privatlivets fred, sier Breivik.
– Prinsipielt problematisk
Venstre-toppen mener forslaget er prinsipielt problematisk fordi det er en menneskerett å kunne leve anonyme liv.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– I og med at livet til det moderne mennesket, trolig i enda større grad for dagens unge, i stor grad vil bli levd i den digitale verden, må samme mulighet for å beskytte privatlivets fred gjelde der som i den virkelige verden, sier Brevik.
Han vil likevel ikke konkludere med at Venstre vil gå mot forslaget slik det nå foreligger. Partiet har i regjeringsplattformen varslet mulig dissens i saken.
– Vi vil bruke høringsinnspill og argumentets makt internt i regjeringssammenheng. Jeg vil ikke i dag forskuttere om det er nødvendig å ta i bruk et så sterkt virkemiddel som dissens, sier Breivik.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenHensikten med loven er å gi Etterretningstjenesten hjemler som harmonerer mer med den teknologiske utviklingen de siste årene. E-tjenesten overvåker trusler mot Norge fra utlandet, og lovforslaget åpner for at tjenesten skal kunne lagre metadata om all datatrafikk over Norges grenser i 18 måneder.
Artikkelen fortsetter under annonsenHard medfart
Høringsfristen gikk ut tirsdag denne uken, og det har ikke manglet på kritiske innspill:
* PST er bekymret for en overlapping av E-tjenesten og PSTs mandat i Norge, og PST er i forlengelsen av dette bekymret for at risikoen for etterretningssvikt øker.
* EOS-utvalget mener de fire ekstra årsverkene Forsvarsdepartementet mener vil være nok for å ivareta den nye kontrolloppgaven av tilrettelagt innhenting, er for lite. For lite ressurser kan gi risiko for redusert kapasitet til å kontrollere de andre EOS-tjenestene og andre sider ved E-tjenestens virksomhet.
* Det nasjonale statsadvokatembetet – påtalemyndigheten – er kritisk, og statsadvokat Carl Fredrik Fari skriver i sitt høringssvar at lovforslaget legger for store begrensninger på bruken av innsamlet data, ifølge Rett24.
* Riksadvokaten finner grunn til å understreke at aktiviteter rettet mot personer og virksomheter i Norge for kriminelle handlinger, eller mistanke om slike, er en politioppgave, enten det gjelder forebygging eller etterforskning, ifølge Dagbladet.
Artikkelen fortsetter under annonsen* Datatilsynet mener forslaget åpner for en slags digital masseovervåking, og at metoden med tilrettelagt innhenting, tidligere omtalt som digitalt grenseforsvar, er altfor inngripende i folks privatliv. Slik ordningen er foreslått og skissert, er den heller ikke i tråd med våre menneskerettslige forpliktelser, skriver tilsynet.