Venstre varsler dragkamp i regjeringen om ny e-lov

Venstre-nestleder Terje Breivik sier partiet i utgangspunktet mener forslaget til ny e-lov går for langt.
Venstre-nestleder Terje Breivik sier partiet i utgangspunktet mener forslaget til ny e-lov går for langt. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Det sterkt kritiserte forslaget til ny e-lov er omstridt også internt i regjeringen. Venstre frykter forslaget i for stor grad innskrenker privatlivets fred.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Spissformulert kan man si at for noen terrorister er det strengt tatt et viktig mål å innskrenke folks frihet. Hvis storsamfunnet overvåker all aktivitet, hva annet har man da gjort enn å gi etter for terroristene? sier Venstres parlamentariske leder Terje Breivik til NTB.

– For kanskje å avsløre en potensiell terrorist innfører man i realiteten muligheten til å overvåke alle uten domstolskontroll. Venstre er i utgangspunktet mot dette og mener det går for langt, legger nestlederen til.

Breivik viser til at tunge høringsinstanser nå har uttalt seg i sterkt kritiske ordelag om lovforslaget fra Forsvarsdepartementet.

– Vi er også enige i at terrorisme må bekjempes. Men det kan ikke bekjempes på en slik måte at det går langt inn i privatlivets fred, sier Breivik.

– Prinsipielt problematisk

Venstre-toppen mener forslaget er prinsipielt problematisk fordi det er en menneskerett å kunne leve anonyme liv.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– I og med at livet til det moderne mennesket, trolig i enda større grad for dagens unge, i stor grad vil bli levd i den digitale verden, må samme mulighet for å beskytte privatlivets fred gjelde der som i den virkelige verden, sier Brevik.

Han vil likevel ikke konkludere med at Venstre vil gå mot forslaget slik det nå foreligger. Partiet har i regjeringsplattformen varslet mulig dissens i saken.

– Vi vil bruke høringsinnspill og argumentets makt internt i regjeringssammenheng. Jeg vil ikke i dag forskuttere om det er nødvendig å ta i bruk et så sterkt virkemiddel som dissens, sier Breivik.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Hensikten med loven er å gi Etterretningstjenesten hjemler som harmonerer mer med den teknologiske utviklingen de siste årene. E-tjenesten overvåker trusler mot Norge fra utlandet, og lovforslaget åpner for at tjenesten skal kunne lagre metadata om all datatrafikk over Norges grenser i 18 måneder.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Etterretningssjef Morten Haga Lunde og Etterretningstjenesten overvåker trusler mot Norge fra utlandet, og det nye, omstridte lovforslaget åpner for at tjenesten skal kunne lagre metadata om all datatrafikk over Norges grenser i 18 måneder. Foto: Ole Berg-rusten / NTB scanpix
Etterretningssjef Morten Haga Lunde og Etterretningstjenesten overvåker trusler mot Norge fra utlandet, og det nye, omstridte lovforslaget åpner for at tjenesten skal kunne lagre metadata om all datatrafikk over Norges grenser i 18 måneder. Foto: Ole Berg-rusten / NTB scanpix

Hard medfart

Høringsfristen gikk ut tirsdag denne uken, og det har ikke manglet på kritiske innspill:

* PST er bekymret for en overlapping av E-tjenesten og PSTs mandat i Norge, og PST er i forlengelsen av dette bekymret for at risikoen for etterretningssvikt øker.

* EOS-utvalget mener de fire ekstra årsverkene Forsvarsdepartementet mener vil være nok for å ivareta den nye kontrolloppgaven av tilrettelagt innhenting, er for lite. For lite ressurser kan gi risiko for redusert kapasitet til å kontrollere de andre EOS-tjenestene og andre sider ved E-tjenestens virksomhet.

* Det nasjonale statsadvokatembetet – påtalemyndigheten – er kritisk, og statsadvokat Carl Fredrik Fari skriver i sitt høringssvar at lovforslaget legger for store begrensninger på bruken av innsamlet data, ifølge Rett24.

* Riksadvokaten finner grunn til å understreke at aktiviteter rettet mot personer og virksomheter i Norge for kriminelle handlinger, eller mistanke om slike, er en politioppgave, enten det gjelder forebygging eller etterforskning, ifølge Dagbladet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

* Datatilsynet mener forslaget åpner for en slags digital masseovervåking, og at metoden med tilrettelagt innhenting, tidligere omtalt som digitalt grenseforsvar, er altfor inngripende i folks privatliv. Slik ordningen er foreslått og skissert, er den heller ikke i tråd med våre menneskerettslige forpliktelser, skriver tilsynet.