Forrige uke var det høring på Stortinget. Her møtte blant annet Norges Skogeierforbund og bondelaget for å argumentere for endringer i arveloven. Illustrasjonsfoto: Berit Roald / NTB scanpix Foto: NTB scanpix
Vil ha tidsfrist for dødsbo: – Arvinger blir ikke enige om hvem som skal overta
Norges Skogeierforbund og Norges Bondelag ønsker endringer i arveloven slik at ikke dødsbo, som slipper bo- og driveplikt, kan tviholde på gårdsbruk.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
– Vi ønsker at landbrukseiendommene skal være aktivt i bruk, og det oppnår vi ikke så lenge de er dødsbo. Konsekvensen er at de brukes som fritidseiendommer og vårt inntrykk er at mange ønsker å la eiendommene ligge i dødsboet for å slippe å flytte dit, sier juridisk sjef i bondelaget, Erlend Stabell Daling, til VG.
Han mener særlig fylkene i Nord-Norge, i tillegg til deler av Vestlandet og fjelltraktene i Sør-Norge rammes.
– Noen ganger blir ikke arvingene enige om hvem som skal overta eiendommen. Og er det boplikt er det ikke alltid de har lyst å flytte hvis de bor i byen og har arvet eiendom et annet sted, sier direktør for kommunikasjon og samfunnskontakt Ellen Alfsen i skogeierforbundet.
I den nye regjeringsplattformen heter det at de vil utrede muligheten for å innføre retningslinjer for hvor lenge dødsbo kan eie en landbrukseiendom.
Ifølge avisa kommer det i forslaget til endring i loven fram at hele 4.883 landbrukseiendommer inngikk i dødsbo i 2016.
Les også: Derfør bør du skrive et godt testamente
