Kripos-topp om organisert kriminalitet i Norge: – Jeg har vært bekymret i fem år
Eivind Borge er bekymret for hvordan politiet jobber mot den mest alvorlige og organiserte kriminaliteten i Norge. Nå advarer han mot konsekvensene.
De tyngste og farligste kriminelle nettverkene i Norge er på fremmarsj. Samtidig opplever Eivind Borge, leder for taktisk etterforskningsavdeling i Kripos, at bekjempelse av de kriminelle miljøene får stadig mindre fokus.
I perioden 2014 til 2017 har antallet grove narkotikasaker anmeldt av politiet, falt dramatisk. På tre år har antall saker stupt med 26 prosent, ifølge Politiforum.
– Jeg ser i stor grad at politidistriktene, kanskje i større grad enn tidligere, må prioritere mellom prioriterte områder. Bekjempelse av organisert kriminalitet legges mer til side når vi står i et enormt sakstrykk fra andre områder, sier Borge til ABC Nyheter.
Les også: Drakampen i Oslo-politiet: Politimesteren ble advart av sine egne, men lyttet ikke
Advarer mot konsekvensene
Han mener nedprioriteringen av bekjempelse av organisert kriminalitet kommer som følge av at politidistriktene må gjøre vanskelige avveininger mellom flere saksfelt - som sedelighetssaker og seksuelle overgrep på internett.
– Naturlig nok blir andre områder skadelidende og da er det på mange måter den skjulte kriminaliteten enklere å legge til side enn andre former for kriminalitet. Jeg er naturlig nok engstelig for at om vi ikke klarer å balansere disse tingene, og om pendelen slår for langt ut den ene veien, så er det vanskelig å hente den inn igjen hvis det går for lang tid.
Borge advarer mot konsekvensen av at de kriminelle ikke får nødvendig oppmerksomhet.
– Denne kriminaliteten går på noen av de grunnleggende mekanismene i det norske samfunnet. Vi ser det i andre land at de får innflytelse på demokratiske prosesser. Vi ser det i Norge nå at de undergraver velferdsordninger som ofte er tillitsbasert, svekker tilliten til myndigheter og den øker faren for korrupsjon og korrumperende virksomhet. Vi har ikke minst sett at den utkonkurrerer annen legal virksomhet.
Forventer økt innsats
Borge får støtte av Reidar Bruusgaard, statsadvokat ved Riksadvokatembetet, som har forventninger om at antallet grove narkotikasaker blir gitt høyere prioritet.
– Det er en markant nedgang. Nå er det vel en erkjennelse av at blant annet reformen og økt fokus på andre prioriterte saksområder har gjort at politiets oppmerksomhet har vært noe svakere. Vi har vært tydelige på at vi har en forventning og at innsatsen her økes og forsterkes.
Det er i de store narkotikasakene politiet finner bakmannstrukturer som har forgreininger til utlandet. Nettverkene kan være svært voldelige. Dette er fordi de organiserte miljøer i Norge vokser og at det oppstår konflikter om territorier.
I de senere årene har politiet også sett nettverk som helt eller delvis holder til i utlandet.
– Det er et selvstendig mål å ramme sentrale aktører i narkotikakjeden og narkotikaomsetningen.
– Hva slags konsekvenser risikerer man, om innsatsen ikke styrkes?
– En del av den organiserte kriminaliteten representerer et onde som er problematisk i et demokratisk perspektiv. Derfor tenker vi, at dette er noe vi fortløpende og vedvarende må følge med på og håndtere. Det har en betydning ut over straffesaken i seg selv. Det er viktig i et åpent og moderne samfunn at man har nødvendig fokus på dette, rett og slett.
Les også: Kripos-sjef slår alarm om mafialignende tilstander i Norge
– Kan ikke lukke øynene
Borge er spesielt bekymret for at tunge kriminelle miljøer er å finne i arbeidslivet. Nettverk, kjent for blant annet omsetning av narkotika, er i dag tungt inne i flere bransjer.
Renhold, restaurant, bygg og anlegg og transport er særlig utsatt for de kriminelles inntog.
– Det er mange alvorlige konsekvenser av at dette får gå for langt. Lykkes vi ikke med den riktige balansen er det en overhengende fare for en utvikling vi har sett i andre land. Dit ønsker vi ikke å komme. Det er egentlig bare å se mot Sverige og til dels Danmark. En sånn type utvikling ønsker vi over hodet ikke.
– Kan vi være i ferd med å komme dit?
– Hvis vi skal demme opp for det, krever det stødig fokus over tid. Det krever innsats over tid og det krever at vi ikke lukker øynene for dette når det ikke skytes på gatene. Det krever at vi står der når det på overflaten virker stille.
Les også: Enormt narkobeslag i Danmark knyttes til gjenger på Østlandet
Kripos-topp: – En honningkrukke
Kripos mener dette er noen av de mest sentrale aktørene i Norge:
- Albanske nettverk
- Litauiske nettverk
- Polske nettverk
- Gjengene i Oslo
- MC-gjengene
Det er spesielt de tunge utenlandske nettverkene som blir trukket fra når det gjelder miljøene med størst skadepotensiale mot det norske samfunnet.
– Det er mange tunge miljøer. Albanske nettverk ser vi helt klart i kriminalitetsbildet. Også litauere innenfor segmentet ran, men mest innenfor narkotika og syntetiske stoffer. Det samme gjelder polske nettverk og marokkanske på hasj, sier Borge.
Det er også nettverk med utspring fra Norge som vekker bekymring.
– Jeg har tidligere sagt at Norge er en honningkrukke for utenlandske kriminelle. Vi er et velfungerende og rikt land. Man kan bare se på narkotikaprisene her sammenlignet med andre land, som gjør at det er lukrativt å få disse transportene aller lengst nord i Europa.
Han mener Norge har et tillitsbasert system som gjør at det er enklere å utnytte smutthull i velferdsordninger.
– Kriminelle finner det attraktivt og ser de mulighetene som er her, sier han.
Les også: Kripos: – Betydelig innførselsåre for narkotika avdekket
– Må demme opp for utviklingen
Kripos-sjefen erkjenner at politiet ikke har et godt nok overordnet bilde når det gjelder hvor stor og omfattende den organiserte kriminaliteten er i Norge.
– Vi går gjerne inn og dykker når det er spesielle ting vi ønsker å undersøke. Vi har tall på de store beslagene når det gjelder narkotika og andre deler. Men jeg synes det er fragmentert og ikke gir et godt bilde på hvor omfattende og hvor stort problem den organiserte kriminaliteten er i Norge i dag. Det tror jeg at jeg må erkjenne og si.
I mange år mente Kripos at det kriminelle miljøet i Oslo var arnested for mye av kriminaliteten som skjedde over hele Norge. Det har de siste årene forandret seg.
– Vi har sett en stor utvikling der det ikke nødvendigvis er slik at Oslo har en så sentral rolle som det kanskje har hatt tidligere, mot miljøer som har tilhold i andre byer. Det er mye utvikling rundt kriminaliteten og som er litt annerledes enn det det var før. Samtidig er det fortsatt slik, og vil være det i lang tid fremover, at Oslo vil favne veldig mye av kriminaliteten som både er og kommer til Norge. Det er viktig at vi klarer å demme opp for den utviklingen som er i Oslo og de miljøene som har fotfeste.
Les også: Skattedirektøren frykter bransjer ødelegges av svart arbeid
Beslagla tre tonn narkotika
Kripos leder for tiden en større operasjon for å avdekke narkotikanettverk på Østlandet. Så langt mener de å ha punktert viktige innførselsårer for gjengmiljøet i Oslo.
I sommer ble det beslaglagt til sammen tre tonn hasj.
– Etter sommeren har vi hatt flere beslag og en rekke pågripelser og siktelser. Arbeidet har fortsatt utover høsten. Det er ingen tvil om at det er et enormt omfang på beslaget av tre tonn og de innførselsårene vi jobber med i denne saken. Gjennom mine 20 år i Kripos er det sjelden jeg har sett lignende omfang på de sakene vi har hatt.
Borge peker spesielt på knytninger til gjengmiljøet i Oslo i saken. Det er også andre miljøer som skal ha mottatt eller var i ferd med å motta stoffet.
– Vi kan ikke være så naive og si at vi stopper alt som kommer til Norge, men vi har i hvert fall kommet i god posisjon og har nok medført et betydelig økonomisk tap for flere av de sentral nettverkene i Norge.
Les også: Tre av ti synes svart arbeid er greit
– Vi må evne å se organisert kriminalitet
Men Borge ser også lyspunkter i arbeidet som gjøres. Spesielt fornøyd er han med innsatsen Oslo-politiet har igangsatt for å få kontroll over gjengen Young Bloods, som i flere år har herjet på Oslo Øst.
– Jeg har sagt at jeg mange ganger ønsker politisk oppmerksomhet rundt bekjempelse av organisert kriminalitet. Jeg har vært bekymret i fire eller fem år. Vi må evne å se den organiserte kriminaliteten. Vi må evne å jobbe mot den selv om det på overflaten kan virke rolig. Samtidig må jeg presisere at det er iverksatt mange tiltak, særlig mot gjengene, men også Politidirektoratet har satt i gang et prosjekt som går på hvordan innsatsen kan måles.
Også Bruusgaard er fornøyd med at politiet i hovedstaden har opprettet en spesialgruppe som skal gå etter sentrale personer i Oslos kriminelle gjenger. Innsatsen mot gjengene flyttes helt til topps i Politi-Norge når Riksadvokaten nå ha valgt å løfte den inn i Samordningsorganet.
– Hvis man ser litt historisk på det så har man hatt flere bølger med gjenginnsats til det roer seg, så blusser det opp igjen. Det vi har forsøkt å være tydelig på nå er at dette området er så viktig at innsatsen må ha en vedvarende og fast ramme over tid. Det må ikke være ad hoc-preget. Når det tilsynelatende er stille og rolig på gatene må oppmerksomheten på dette fortsatt være betydelig, sier Bruusgaard.
Mer kynisk og profesjonell
Den organiserte kriminaliteten har de siste tiårene utviklet seg til å bli mer kynisk og profesjonell, mener Bruusgaard, som siden 90-tallet har jobbet mot den mest alvorlige kriminalitet i Norge.
– Den organiserte kriminaliteten har blitt proffere. Det stiller større krav til politiets innsats, sier han.
Tilbake på 90-tallet sto politiets etterforskning i stor grad av tradisjonell etterforskning. I dag bruker politiet en bred «verktøykasse» for å bekjempe de kriminelle.
– I dag omfatter en etterforskning ikke bare Norge, men også samarbeid med andre land. Det har blitt adskillig mer krevende. Hovedpersoner sitter ofte i helt andre land og styrer virksomheten. Det å skaffe beviser og ramme bakmennene har blitt mer krevende.
– Man skal ikke lenger tilbake enn på midten av 90-tallet, hvor man i politiets styringsdokumenter kunne lese en hvis type skepsis mot at organisert kriminalitet i det hele tatt fantes i Norge. Fra midten av 2000-tallet så omtales organisert kriminalitet som en trussel mot demokratiske prinsipper. Det er ikke noe tvil om at politiets innsats samlet sett har gått opp, men kriminaliteten har blitt mer avansert og profesjonell.
– Kan det at politiet ikke har hatt nok fokus på dette gjøre av politiet kommer på «hæla»?
– Samfunnet utvikler seg, kriminaliteten utvikler seg, det samme gjør politiet. Dette vil aldri gå helt synkront. Det har det aldri gjort, og det tror jeg det aldri kommer til å gjøre. En erfaring etter 20 år i politiet og påtalemyndigheten er at politiet veldig ofte får resultater når de først bestemmer seg. Man står i krevende prioriteringer her, det er ikke snakk om raske løsninger og det er ikke sånn at alt kan prioriteres til en hver tid, men vi har tro på at det er muligheter for forbedringer fremover, sier han.