Meny

Norske leger slår alarm etter besøk i flyktningleir:

– Flyktningkrisen er ikke over, den har blitt verre

Sykepleier og artist Marthe Valle (innfelt) har sammen med en gruppe helsearbeidere jobbet som frivillige i flyktningleiren Moria på øya Lesbos i Hellas. Nå slår de alarm om forholdene. Foto: Privat / Marco Nardelli, lege.
Norske helsearbeidere er dypt rystet etter opphold i flyktningleiren Moria på den greske øya Lesbos. Selvskading og selvmord øker blant flyktningene i den overfylte leiren.

– Hele situasjonen er fullstendig uakseptabel, sier sykepleier og artist Marthe Valle til ABC Nyheter.

Sammen med lege Hanne Hazslein-Lossius, anestesilege Anne Cecilie Tvedten og generalsekretær i organisasjonen Dråpen i Havet, Trude Jacobsen, slår Valle nå alarm om forholdene i flyktningleiren Moria på øya Lesbos i Hellas.

De norske helsearbeiderne har jobbet som frivillige på den eneste klinikken som er igjen inne i Moria, etter at alle andre hjelpeorganisasjoner har trukket seg ut av leiren i protest mot forholdene. Og de er dypt rystet over det de har sett og opplevd i løpet av det ti dager lange oppholdet.

Nå ber de norske myndigheter om å gå i front for å gjøre noe.

– Vi har i all hovedsak behandlet pasienter for sykdommer de får av å bo i leiren. Det er en psykisk helse-katastrofe på grunn av situasjonen, og jeg har aldri sett så mye selvskading blant unge før, sier Marthe Valle, som til daglig er sykepleier på Stiftelsen Betanien i Bergen, til ABC Nyheter.

Beryktet flyktningleir

Bilde som gir et inntrykk av de sanitære forholdene i Moria. Foto: Marco Nardelli, lege.

Flyktningleiren Moria er lagt til et gammelt fengsel og er bygget for å kunne håndtere mellom 2500 og 3000 mennesker. Likevel huser den beryktede flyktningleiren tidvis over tre ganger så mange. Moria sliter med overbefolkning, uhygieniske forhold og en desperasjon som har ført til både selvskading og selvmord.

Les også: Stadig flere selvmordsforsøk i overfylte leire på Lesbos

Selv om det var tredje gang Valle og de andre helsearbeiderne reiste til Hellas for å bidra, var inntrykket denne gang ekstra sterkt.

– Det som skiller dette oppholdet fra de andre var fraværet av håp, smil og troen på at livet kommer til å bli bedre. Jeg har aldri før sett så mange fortvilte og resignerte mennesker. Det samlede bildet er hvor ufattelig inhumant det er.

Mange av flyktningene i leiren må vente opp mot fire år bare for å komme til første asylintervju. For mange av flyktningene har håpet sluknet.

I en Facebook-status beskriver Valle noe av situasjonen:

«Mange har vært her i flere år. Sanitærforholdene er dårlige, klær må vaskes i iskaldt vann, det finnes en eneste matstasjon til nesten 6000 mennesker, og det kommer nye flyktninger kontinuerlig. Jeg fatter ikke at dette er Europa. Jeg fatter ikke at disse menneskene behandles så ubeskrivelig uverdig og inhumant.»

Les også: Lesbos tre år etter migrasjonskrisen

Saken fortsetter under bildet

En ung flyktningjente fotografert i Moria 30. november 2018. Reuters / NTB scanpix.

Omfattende selvskading

– En av historiene som har brent seg fast er den unge gutten som hadde sittet i teltet for nyankomne flyktninger i åtte måneder, feilaktig registrert som voksen. Begge foreldrene hans ble drept i Afghanistan, så han er i Moria alene, forteller Valle.

– Forholdene i teltet var ubeskrivelige, skittent og overfylt. Vi kontaktet de ansvarlige, og legen avgjorde alder samme dag. Gutten var 16 år, muligens 15. Vi fikk vite at dette ikke var spesielt unikt.

Marthe Valle forteller også om en annen ung gutt, som hver dag kom tilbake for sårstell etter stygg selvskading.

– Jeg kommer aldri til å glemme blikket hans. En ung, sterk og vennlig gutt som ikke holder ut å leve i Moria uten å skade seg selv.

Ifølge Valle skyldes den omfattende selvskadingen i leiren at pasientene forsøker å flytte fokuset fra en smerte til en annen, etter å ha opplevd krig og tortur. Det dreier seg om mennesker som sliter med traumer, angst, posttraumatisk stressyndromer, depresjon, søvnløshet og mer eller mindre uønskede graviditeter.

Beskrivelsene er i samsvar med en fersk rapport fra den internasjonale hjelpeorganisasjonen Oxfam.

Les også: EU kvier seg for å sende medarbeidere til migrantleire på Lesbos

Flyktningleiren Moria er lagt til et gammelt fengsel og er bygget for å kunne håndtere mellom 2500 og 3000 mennesker. Tidsvis bor det over 9000 her. Foto: AFP / NTB scanpix.

Eneste norske hjelpeorganisasjon

Dråpen i Havet er i dag den eneste norske hjelpeorganisasjonen som jobber i de greske flyktningleirene. Den humanitære hjelpeorganisasjonen har siden oppstarten sommeren 2015 koordinert over 5500 frivillige helsearbeidere til Hellas.

Foto: Marco Nardelli, lege.

Nylig sto organisasjonen også bak en innsamlingsaksjon på Facebook for å skaffe soveposer til menneskene som bor i flyktningleiren. I det siste har temperaturen vært under nullpunktet, og de norske helsearbeiderne har rapportert om pasienter med frostskader i leiren. Innsamlingsaksjonen har foreløpig resultert i innkjøp av 2000 soveposer.

Les også: Asylsøkere angrepet av antatte høyreekstremister på Lesbos

Ifølge Marthe Valle er behovet for hjelp uendelig mye større.

– Soveposer er dessverre bare en kortvarig løsning for å hindre at barna fryser seg i hjel. Det som virkelig trengs er en politisk løsning, og en forståelse og vilje fra våre myndigheter til å gjøre noe.

Ber om handling

Hovedinntrykket til de norske helsearbeiderne er at dette er en humanitær krise av enorme proporsjoner, og at Hellas overhodet ikke klarer å løse den alene. De mener det er tydelig at det ikke fungerer å «hjelpe flyktningene der de er».

– Norge må erkjenne at de er en del av resten av verden, og gå fremst i å være den humanitære nasjonen vi sier at vi er. Flyktningene må evakueres fra Hellas og fordeles i Europa, slik at de får starte livene sine, sier Valle.

– Det hjelper ikke å flytte flyktninger til andre leire som er like ille. Vi kan ikke se på at menneskerettighetene brytes. I anstendighetens navn må vi handle nå.

Les også: Listhaug på Lesbos: – Ingen ideelle løsninger

Populært