Meny

– Kameraovervåkingen har gått for langt

Overvåkingen av folk flest utvides og endres hele tiden. Også regjeringen bidrar til dette. Et eksempel på det er en rekke overvåkingskameraer som i løpet av de siste ukene er blitt montert på Kulturdepartementets bygg i Grubbegata i Oslo sentrum. Foto: Mimsy Møller
Stadig flere skoler, arbeidsplasser, gater og naboer er under konstant oppsikt. Klagene strømmer inn til Datatilsynet.

Denne overvåkingen setter sinnene i kok. Datatilsynet regner med å få om lag 1500 henvendelser om kameraovervåking i år.

– 60 prosent av dem gjelder spørsmål om virksomheter har anledning til å iverksette kameraovervåking, opplyser Janne Stang Dahl, kommunikasjonsdirektør i Datatilsynet.

– Eksempel på slike virksomheter er butikker, kjøpesentre, arbeidsplasser, skoler og helseinstitusjoner. Det er også mange arbeidstakere som tar kontakt fordi de føler seg urettmessig overvåket. Dette oppleves som et stort problem for mange, fortsetter hun.

– Vi mottar også spørsmål om kameraovervåking i borettslag og sameier, ved hytter og i private boliger.

– Har kameraovervåkingen gått for langt?

– Ja, i mange tilfeller har den det, svarer Dahl.

Les også: – Legger opp til adskillig mer overvåking enn vi så for oss

– For omfattende

Mye av overvåkingen viser seg da også å være ulovlig eller i strid med regelverket når Datatilsynet går den nærmere etter i sømmene.

– Våre kameratilsyn avdekker gjerne manglende internkontroll og for omfattende overvåking, forteller Dahl.

– Hva innebærer det?

– Manglende internkontroll handler om manglende rutiner for sletting, innsyn og utlevering av opptak. For omfattende overvåking innebærer at overvåkingen ikke skjer etter reglene, for eksempel ved at et større område overvåkes enn hva som er formålet med overvåkingen.

– Hvordan reageres det på dette?

– Ofte gir vi pålegg om at kameraovervåkingen må avsluttes eller at kameraer må fjernes.

– Blir dette respektert?

– Vi får henvendelser om kameraer som ikke er fjernet, selv om de skulle ha blitt det.

Hvor mange overvåkingskameraer det er i Norge nå, er det ingen som har noen formening om. Meldeplikten for kameraovervåking ble opphevet i januar 2017, og dermed forsvant også meldedatabasen med opplysninger om overvåkingskameraene. Som følge av EU-forordningen GDPR (General Data Protection Regulation) er det heller ikke behov for noen forhåndsgodkjenning før kameraovervåking settes i gang, omtrent noe annet sted i Europa. I stedet forutsettes det at de som setter opp slike kameraer, følger de lover og regler som gjelder.

– Gradert informasjon

Janne Stang Dahl, kommunikasjonsdirektør i Datatilsynet. Foto: Ilja C. Hendel

Samtidig er det slik at det er langt fra alle som vil fortelle hvor mange overvåkingskameraer de har og nøyaktig hva det er som blir overvåket.

Nylig ble det montert en rekke nye overvåkingskameraer på Kulturdepartementets bygg i Grubbegata i Oslo sentrum.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet, som er ansvarlig departement, opplyser følgende om bakgrunnen for dette, i en epost til Dagsavisen:

«R4 (Regjeringsbygg 4, journ. anmrk.) som ligger vis a vis Kulturdepartementet, skal etter hvert rives. I den forbindelse må også kameraene på dette bygget flyttes. I tillegg er det montert opp noen kameraer for byggeplassen til det nye regjeringskvartalet, i tilknytning til kjøretøykontrollen i dette området.»

Hvor mange overvåkingskameraer det nå er her og i resten av regjeringskvartalet, får vi derimot ikke svar på.

– Kunnskap om detaljer som går på tiltakets kapasitet vil kunne utnyttes av ulike trusselaktører. Derfor er det gradert informasjon, skriver statssekretær Paul Chaffey (H) i Kommunal- og moderniseringsdepartementet i en annen epost til Dagsavisen.

– Inngrep i personvernet

– Kameraovervåking er ett av flere tiltak for å sikre viktige funksjoner. Det settes ikke opp kameraer dersom det ikke foreligger et konkret behov for det. Dekningsområdet skal holdes innenfor det som er strengt nødvendig. Områdene som er dekket skal være korrekt skiltet og oppbevaring og sletting av data skjer i samsvar med gjeldende lov og forskrift, skriver Chaffey også.

– Detaljer om sikkerhetstiltakene rundt regjeringskvartalet må selvfølgelig være gradert etter sikkerhetsloven, mener Janne Stang Dahl i Datatilsynet.

Generelt sett finner hun likevel god grunn til å løfte en advarende finger.

– Kameraovervåking kan være et inngrep i personvernet. Det er derfor viktig at de som ønsker å sette opp kameraer, setter seg godt inn i regelverket før overvåkingen settes i gang.

For to år siden kartla Dagsavisen kameraovervåking i Oslo-skolen. Dette var resultatet: Titusenvis av barn og unge går på skoler med overvåkingskameraer

Dette skaper reaksjoner

I år har Datatilsynet fått henvendelser vedrørende kameraovervåking i tilknytning til blant annet følgende:

* Offentlig område utenfor butikk.

* Utendørs idrettsanlegg og innendørs treningssal.

* Flere borettslag og sameier.

* Inne i dagligvareforretning.

* Av både kommunale og andre offentlige veier.

* I forbindelse med bygging av ungdomsskole.

* Inne på avdeling på sykehus.

* Fengsel.

* Restaurant og bar.

* Ambassade.

* Båtforening.

* Bilverksted.

* Naboer.

* I forbindelse med trafikktelling og i biler.

* Inne i kiosk.

* Private eiendommer.

På tampen av fjoråret var det dessuten snakk om kameraovervåking både i bingolokaler og av ansatte i deres fritid.

Saken ble først publisert av Dagsavisen.

Populært