Aas fikk Jensen-alarm: – Han sa jeg hadde et svart får i egne rekker

BORGARTING LAGMANNSRETT (ABC Nyheter): Våren 2009 overtok Einar Aas, som i dag jobber midlertid i UD, ansvaret som sjef på Seksjon for organisert kriminalitet i Oslo politidistrikt. Eirik Jensen jobbet på denne tiden som leder på analyseavsnittet.

Aas kom fra jobben som krimsjef i Asker og Bærum, en jobb han hadde hatt i flere år.

Seksjonen jobbet opp mot de tyngste kriminelle miljøene i Oslo.

Les også: Ansatte klagde på Eirik Jensen: – Sånn går det ikke an å holde på

«Svart får i rekkene»

Jensen sitt navn var imidlertid ikke ukjent for Aas da han tiltrådte stillingen, som i 2003 hadde hørt rykter om en «møkkete» politimann fra Oslo.

– Da jeg jobbet i Asker og Bærum hadde vi en større operasjon som het «Operasjon bondegutter». I etterkant av den kom mine mannskaper til meg og meddelte at man mente at Oslo hadde en tjenestemann som kunne opptre irregulært. Jeg er redd for at begrepet «møkkete» politimann ble brukt, sa han.

Ifølge Aas meddelte han informasjonen med politimester Torodd Veiding, men er ikke kjent med at det skjedde noe videre.

(Saken fortsetter under bildet)

FIKK KLAGER: Eirik Jensen under ankesaken i Borgarting lagmannsrett. Foto: Berit Roald / NTB scanpix

Seks år senere, da Aas startet som leder ved Seksjon for organisert kriminalitet i Oslo, fikk han en telefon fra en politimann fra Trøndelag som hevdet Aas hadde en uhederlig ansatt under seg.

– Jeg hadde knapt satt meg i stolen før det var en som ringte og sa at jeg hadde et svart får i egne rekker. Jeg sa som sant var: «Vel, vel, da vet du mer enn meg». Men jeg noterte det.

Les også: Politispaner: – Da jeg zoomet inn så jeg at det var Jensen

– Det bekymret meg

Aas forklarte at han ikke foretok seg noe etter samtalen. Men han bestemte seg for å følge med på Jensen i tiden fremover.

– Jeg ville se filmen selv, som det heter. Man kan ikke bare støtte seg til alle mulige antydninger, beskyldninger og rykter, sa han.

Etter at Jensen noe senere i 2009 overtok lederansvaret på Spesielle Operasjoner (SO), som han i flere år tidligere hadde hatt, fikk Aas klager på 61-åringens manglende tilstedeværelse.

UBEKVEM: Politisjef Einar Aas ble ubekvem med situasjonen på Spesielle operasjoner, da Eirik Jensen var leder. Foto: Fredrik Hagen / NTB scanpix

– Etterhvert kom også hovedinformantveilederne inn til meg, de var der ofte. Det de først og fremst var opptatt av, var Jensens gamle fag - informantbehandling. De var ikke tilfreds med det de mente han bedrev. Litt stuss ble jeg kanskje, for jeg var heller ikke sikker på hva han bedrev i forhold til informantbehandling. De var inne ved flere anledninger og ga uttrykk for at dersom han skulle drive med informantbehandling, måtte det skje i forhold til gjeldende instruksverk, sa han.

De ansatte forklarte at Jensen hverken loggførte møtene eller at han hadde med seg andre på disse møtene. Den tidligere politiinspektør forklarte at han selv ble ubekvemt med situasjonen.

– Det som bekymret meg, var at det var Jensens egne folk, rent organisatorisk, som kom til meg. Jeg så ikke Jensen som rett mann til å fortsette som leder for avsnittet.

Les også: – Jeg antok at noen skulle kreve inn pengene

– Så sliten ut

I 2011 gikk Jensen fra sin stilling som leder for SO og ble rådgiver for Aas.

– I april 2011 ba han om en time-out fra Spesielle Operasjoner. Jensen nevnte ikke at han var sliten, men han så sliten ut, sa Aas.

Han bestemte seg nærmest umiddelbart for at Jensen ikke skulle tilbake på SO.

– Jeg meddelte ikke dette med en gang, ettersom jeg liker å sove litt på det. Men Jensen ble informert etter hvert, sa han.

Les også: Jensen til aktor: – En forventing om å være et upåvirkelig menneske

Jobbet med MC og gjeng

Aas forklarte at Jensen, mens han jobbet som rådgiver, hadde et særlig ansvar med å jobbe opp mot MC- og gjengmiljøet. Jensen var i jobben som rådgiver frem til han ble ansatt i strategisk stab i 2013.

Spesialenhetens Guro Glærum Kleppe spurte Aas om ressursbruk på avdelingen på ulike tidspunkter der Jensen og Cappelen hadde mye kontakt fra 2009 til 2013.

Aas oppsummerte politiets undersøkelser med tre hovedfunn.

(Saken fortsetter under bildet)

ANKESAK: Gjermund Cappelen og forsvarer Benedict de Vibe under ankesaken i Borgarting Lagmannsrett. Foto: NTB scanpix

– Det som er fellesnevneren er at det er høyt aktivitetsnivå, det er stort ressursuttak og at Jensen ikke hadde noen rolle.

– Forstår jeg deg riktig at det da er gjort undersøkelser ut over det man kan finne i logger?, spurte aktor.

– Ja, det kan man legge til grunn. Det var i hovedsak to politiinspektører som gjorde dette og de hadde mulighet til å kontrollere det som er i forhold til hvem som visste hva fra operasjon til operasjon.

Jensen forsvarer, advokat John Christian Elden, viser imidlertid til at tekstmeldingene ikke er sendt i periodene Cappelen og Jensen er tiltalt for å ha innført hasj.

«Operasjon Silent»

Advokat Thomas Randby grillet Aas om hvem som kontakten ham om Asker og Bærums operasjon mot Gjermund Cappelen. Det kunne ikke Aas huske.

Advokat Thomas Randby i forsvarerteamet til Eirik Jensen. Ankesaken mot Gjermund Cappelen og Eirik Jensen går i Borgarting lagmannsrett. Foto: Ole Berg-rusten / NTB scanpix

En offensiv Randby ønsket også svar om hvem som etablerte teorien om at Cappelen fikk hjelp av noen i politiet.

– Det var nærmest et premiss om at han fikk hjelp innenfra. Det var jo det som gjorde at vi lukket, sa Aas.

– Er det slik at Asker og Bærum definerte denne arbeidsteorien, eller var det i samarbeid med Oslo?, spurte Randby.

– Asker og Bærum hadde historikken på Cappelen. Det ble lagt til grunn på et eller annet tidspunkt at han sannsynligvis, gjennom mange år, fikk hjelp av en person på innsiden av Oslo-politiet. Det var grunnen til at operasjonen fikk navnet «Operasjon Silent», presiserte Aas.

Skarp tone

– Jeg spør deg konkret. Var Eirik Jensen den konkrete grunnen til at dere lukket etterforskningen?, gjentok Randby.

– Den konkrete grunnen var fare for lekkasje og at Cappelen kunne få hjelp innenfra. Det er svaret, konstaterte Aas.

Randy spurte deretter om politiet ikke tenkte på at det er Spesialenhetens oppgave å etterforske polititjenestemenn som er mistenkt å gjøre noe galt i tjeneste.

– Det som var hovedsporet, og det som var objektet, var Cappelen. Men det var en arbeidsteori om at han hadde fått og kunne få hjelp, fra innsiden av Oslo politidistrikt. Derfor lukket man ned. Jeg er usikker på hvor du vil med spørsmålene dine, sa han med skarp tone.