Cruisenæringen: – Nullutslipp i verdensarvfjordene i 2026 er umulig å få til

Tor Christian Sletner jobber for Cruise Lines International Assosiation, Europa. Han mener nullutslippsmålet Stortinget har vedtatt for verdensarvfjordene, inkludert Geiranger, er umulig å nå på tiden som er gitt.
Tor Christian Sletner jobber for Cruise Lines International Assosiation, Europa. Han mener nullutslippsmålet Stortinget har vedtatt for verdensarvfjordene, inkludert Geiranger, er umulig å nå på tiden som er gitt. Foto: Halvard Alvik/NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Stortinget har vedtatt et krav om nullutslipp fra turistskip- og ferger i verdensarvfjordene senest i 2026. Næringen ønsker å bli grønnere, men mener målet er helt urealistisk.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Cruise er kommet for å bli. Det vil komme 105 nye cruiseskip innen 2025. Vi ønsker alle å gå i retningen av nullutslipp, men vi mangler de store løsningene. De virkemidlene vi bruker i dag er ikke nok til å endre næringen så drastisk på så få år. Vi har et vedtak i Stortinget om nullutslipp i verdensarvfjordene innen 2026 som ikke er gjennomførbart i dag. Målene er der, men vi mangler virkemidlene, sier Tor Christian Sletner, representant for Cruise Lines International Assosiation (CCIA).

Han får støtte av Inge Tangerås i Cruise Norway, et selskap som jobber med å markedsføre cruise i Norge.

– Nullutslipp i verdensarvfjordene i 2026 er umulig å få gjennomført. Vi trenger en avklaring fra myndighetene om dette er et mål som står fast. Vi selger norsk natur og er naturligvis opptatt av tiltak som kan bevare naturen vår. Det er hovedgrunnen til at cruiseturister kommer til Norge, men jeg er enig med Sletner i at vi trenger løsninger om vi skal få til den grønne omstillingen som er ønsket, sier Tangerås.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Verdensarvfjorder er fjorder som er innlemmet i UNESCOs verdensarvliste, og inkluderer Nærøyfjorden og Geirangerfjorden.

Les også: Firedobling av cruiseturister i Norge: – Veldig deprimerende nytt

– Kan få ned utslippene substansielt

Mandag inviterte klima- og miljøminister Ola Elvestuen til innspillsmøte med skipsfartsnæringen. Klima- og miljødepartementet skal legge fram en handlingsplan for grønn skipsfart i løpet av vinteren, og ønsker å involvere næringsliv og organisasjoner aktivt i arbeidet.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Rundt bordet satt representanter fra hele skipsfartsektoren, blant annet fiske- oppdrett-, offshore- og cruisenæringen, inkludert Tangerås og Sletner. Flere miljøorganisasjoner var også til stede.

Om nullutslippsmålet for 2026 skal bli mer realistisk å nå, mener Sletner at det må politisk styrke til. Det viktigste er å bevilge penger til forskning og utvikling, og etablere et ledende forskningsmiljø på grønne løsninger innen skipsfart, mener han.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Kunnskap og forskning kan bli en eksportvare for Norge, og noe som kan få ned utslippene substansielt. Det er noe vi har god erfaring med allerede. Norge er ledende på grønne løsninger, og vil ha stor gjennomslagskraft med våre forskningsresultater internasjonalt.

Videre må cruisenæringen bli bedre til å samarbeide med destinasjonene, og velge bærekraftige destinasjoner med miljøvennlige løsninger, mener Sletner.

– Vi trenger også et nullutslippsfond for cruiseskip og ferger som kan finansiere tiltak rettet mot nullutslippsmålet 2026. Vi har allerede et NOx-fond som har hatt stor suksess.

Dette er NOx-fondet:

I 2007 ble det innført en statlig NOx-avgift for å få ned utslippene av NOx. Det ble tøft for mange i skipsfartsnæringen og oljeindustrien, som anbefalte en løsning med et NOx-fond.

NOx-fondet ble etablert og tilslutning til NOx-fondet ga fritak fra statlig NOx-avgift mot å betale en lavere innbetalingssats til fondet. Alle inntektene i fondet går direkte tilbake til næringen til utslippsreduserende tiltak.

NOx-fondet ble en suksess og fikk fart på arbeidet med å kutte NOx-utslipp og ga samtidig næringslivet økonomisk støtte til å implementere konkurransedyktig grønn teknologi.

Flere i skipsfartsnæringen ønsker seg et tilsvarende CO2-fond for å få fart på overgangen til nullutslipp. Istedenfor å betale CO2-avgift, betaler selskapene som er tilsluttet fondet en lavere sats, lik NOx-modellen, som investeres i ny teknologi og grønne løsninger. Cruisenæringen ønsker seg et eget nullutslippsfond som kan bidra med finansiering av tiltak for å oppnå nullutslippsmålet for verdensarvfjordene i 2026.

Kilder: NHO/NOx-fondet

– Flytende naturgass en realistisk løsning

Sletner mener en stor barriere for å få til et hurtig grønt skifte er cruiseskipenes lange levetid. Skipene som produseres i dag, vil fortsatt være på havene i 2050. Og flere skip som brukes i dag er over 40 år gamle. Han mener drivstoffet LNG spiller en viktig rolle som overgangsenergiform til nullutslippsteknologi lar seg anvende på store skip som beveger seg over store distanser.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

LNG er naturgass som er omgjort til flytende drivstoff. Det er et fossilt brensel, men har adskillig lavere klimagassutslipp enn bensin og diesel. Stadig flere skip bygges LNG-drevne, eller som LNG-elektrisk-hybrid.

Flertallet av næringens representanter rundt Elvestuens bord snakker varmt om LNG. En av dem er Frode Sund i NHO Sjøfart.

– Selv om vi liker batteri og elektrifisering, er LNG det mest realistiske alternativet for de fleste sånn teknologisituasjonen er i dag. LNG er veien mot betydelig utslippsreduksjon på kort sikt. På lenger sikt ligger løsningen i batterier og hydrogen, sier Sund.

En utfordring for næringen er at LNG ikke alltid er et konkurransedyktig produkt på pris. Resultatet er at mange aktører velger å satse på bensin og diesel fremfor LNG.

Les også: Cruiseskip i Norge slipper ut dobbelt så mye som Hurtigruten

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Disse skipene får størst klimagevinst

Bransjeorganisasjon Energigass Norge representerer flere produsenter av LNG. Daglig leder Tore Woll mener det ikke er enten eller, men både og.

– De fleste skipene som er bygget med batteri, er LNG hybrid-løsninger som gir mulighet for å lade med landstrøm. Disse skipene får størst klimagevinst, sier Woll.

Lenge hadde LNG fritak fra CO2-avgiften. Det ble det slutt på i statsbudsjettet for 2018. Å gjeninnføre fritaket trekkes frem som et av de viktigste tiltakene for en grønnere skipsfart av det store flertallet rundt bordet. CO2-avgiften fører til at LNG blir mindre konkurransedyktig på pris.

– Myndighetene bør stimulere til bruk av LNG, og ikke innføre særnorske krav som CO2-avgift. Diesel er billigere enn LNG, og det er ikke gunstig. Jeg tror batteri og hydrogen kommer, men vi kan ikke hive ut det beste alternativet vi har nå mens vi venter på enda bedre alternativer, sier Woll.

Klima- og miljødepartementet vil ta med seg innspillene fra bransjeorganisasjonene og miljøorganisasjonene inn i det videre arbeidet med handlingsplanen. Arbeidet er ventet å ta noe tid, og handlingsplanen kommer først til neste år.

Les også: Forskere advarer: – Risikabelt med cruise i Antarktis