Meny

Mæland i maratonmøter om Tolga-saken

Kommunalminister Monica Mæland (H) skal mandag møte både KS, Norsk kommunerevisorforbund og rådgivningsselskapet Sødermann. Her sammen med helseminister Bent Høie (H) (t.v.) og justisminister Tor Mikkel Wara (Frp) da de mandag denne uka opplyste at regjeringen vil be om en full gjennomgang av Tolga-saken. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix
– Tolga-saken har vist at omfanget kan være mye større og ha nasjonal betydning, sier kommunalminister Monica Mæland (H). Mandag møter hun flere ulike aktører.

Klokken 11 møter Mæland styreleder Gunn Marit Helgesen i KS. Tre timer senere møter hun ledelsen i Norges kommunerevisorforbund. Oppfølging av Tolga-saken er tema på begge møtene.

– Utgangspunktet for at jeg vil møte KS, er både de forholdene som har fremkommet i Tolga-saken, men også opplysninger som indikerer at dette ikke er en isolert sak knyttet bare til Tolga, men kanskje en mye større sak av nasjonal betydning, sier Mæland til NTB.

Les også:  Mæland: – Veldig alvorlige forhold er avdekket i Tolga-saken

– Svakheter

Det var VG som lørdag 6. oktober satte registreringen av psykisk utviklingshemmede på dagsordenen med en reportasje om tre brødre fra Tolga kommune som ble registrert med diagnosen uten at de fikk vite om det. Østerdalen-kommunen sikret seg økte inntekter fra staten over flere år, og diagnosene ble også brukt til å sette brødrene under personlig og økonomisk vergemål.

Mæland sier hun er nødt til å diskutere det tillits- og kriteriebaserte inntektssystemet til kommunene med KS. Hun ber dessuten Norges kommunerevisorforbund orientere henne om hvordan de arbeider og ser på systemet. Revisorforbundet melder inn alle innbyggere i en kommune som er 16 år og eldre, og som har en diagnose som gjør at de har rett på hjelp fra kommunen.

– Det er svakheter, og det er derfor disse møtene er veldig viktige, sier Mæland.

Les også:  Frp-nestlederen krever kommunegransking etter Tolga-saken

Kritisk til konsulentbruk

Innimellom disse to møtene har hun også satt av tid til et møte med daglig leder Hilde Langtangen i rådgivningsselskapet Sødermann. Langtangen ba selv om et møte med Mæland etter at statsråden i svært kraftige ordelag kritiserte Sødermanns virksomhet i VG.

Sødermann tilbød i 2014 å bistå Oslo kommune med å registrere flere som psykisk utviklingshemmet og skrev at det var «fantastiske muligheter». Selskapet anslo den gang at Oslo kommune potensielt kunne få nesten en halv milliard kroner i ekstra overføringer fra staten. Flere norske kommuner har mottatt lignende tilbud, og flere har takket ja til slik bistand.

– Generelt står kommunene fritt til å bruke konsulenter i arbeidet, men når det gjelder kriteriesystemet, er det overhodet ingen grunn til å bruke penger på konsulenter. Man burde heller bruke pengene på innbyggerne, fastslår Mæland.

Les også:  Kommunalministeren vil ha redegjørelse om Tolga-sak

– Uforstående

Kommunalministeren reagerer sterkt på at rådgivningsselskapet fremhever at de særlig kan hjelpe små kommuner som ikke har god nok oversikt.

– Det forstår jeg ikke. Små kommuner burde ha enda større grunn til å ha oversikt over innbyggerne sine. Konsulentbistand for å avdekke hvem i en kommune som trenger hjelp, stiller jeg meg helt uforstående til, men jeg er innstilt på å lytte, det skulle bare mangle, sier Mæland.

Hilde Langtangen er takknemlig for at Mæland kan stille opp til et møte så raskt. Hun mener kritikken av Sødermann bunner i at selskapet fremstilles som om det kun reiser rundt og registrerer psykisk utviklingshemmede slik at kommunene kan øke inntektene sine.

– Det er ikke det vi driver med, understreker hun.

– Det er innbyggernes behov som er utgangspunktet vårt når vi starter samarbeidet med en kommune. Vi ser først og fremst på om de organiserer seg godt nok for å gi innbyggere med særskilte behov et tilbud med kvalitet, sier Langtangen.

Tar selvkritikk og beklager

Søndag kveld sendte Sødermann ut en pressemelding der de tar selvkritikk og opplyser at de ikke lenger kommer til å tilby kundene såkalt «no cure, no pay».

– Vi har siden starten operert med to ulike prismodeller: fastpris og resultatbasert pris, eller såkalt «no cure, no pay». Vi ser i dag at det kan stilles spørsmålstegn ved vår motivasjon når vi bruker en «no cure, noe pay»-modell. Vi har derfor bestemt at vi ikke lenger vil tilby kundene våre en resultatbasert prismodell, heter det i pressemeldingen.

Selskapet opplyser også at de kommer til å utarbeide interne retningslinjer for kommunikasjonen med kommunene.

– I epost-dialog med kunder har vi ofte hatt en uformell og muntlig språkbruk. Muntlig språk i skriftlig kommunikasjon gir rom for mistolkninger. Vi beklager at vi ikke har vært mer bevisst dette og utarbeider nå interne retningslinjer for hvordan denne kommunikasjonen skal foregå, skriver Sødermann i pressemeldingen.

Populært