Meny

Arkeologer har funnet spor av et vikingskip i Halden

Se NIKUs presentasjon og animasjon av funnet i videoen over.
I en gravhaug i Halden har arkeologer ved hjelp av georadar funnet spor av et vikingskip. Dette kan være et av de største skipene som er funnet fra denne tiden.

Funnene er gjort ved hjelp av en georadar av arkeologer fra Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) på oppdrag fra Østfold fylkeskommune.

– Vi er sikre på at det er et skip som ligger der, men hvor mye som er bevart, er vanskelig å si før funnet er nærmere undersøkt, sier fylkeskonservator Morten Hanisch i Østfold fylkeskommune.

(Se NIKUs pressekonferanse om funnet i videovinduet øverst i artikkelen.)

Ved hjelp av georadaren har arkeologene funnet et avtrykk av et skip som er 20 meter langt.

– Funnet ser utrolig spennende ut. Vi har bare tre velbevarte vikingskipsgravfunn her til lands, så dette funnet vil helt sikkert bli av stor historisk betydning, sier avdelingsleder Knut Paasche ved NIKU. Han er ekspert på skip fra denne perioden.

Les også: – Håper vi finner et vikingskip

Halv meters dyp

Funnet ble gjort etter at Halden kommune meldte fra om søknad om drenering av jordet på Viksletta i Halden. Det har lenge vært kjent at det har vært gravminner på dette jordet, men NIKU betegner likevel dette funnet som svært oppsiktsvekkende.

Saken fortsetter under bildet

Skipsgraven er en del av et større bosettings- og gravhaugområde fra jernalder rett ved siden ac Jellhaugen. Illustrasjon: Lars Gustavsen, NIKU.

Vikingskipsfunnet ligger i dag rett under matjorden på omtrent en halv meters dyp. Datamaterialet viser en skipsformet struktur. Det er sannsynlig bare sporene etter den sentrale delen av skipet som nå er synlig.

– Da vi her bare ser den underste delen av skipet, betyr dette at vi i beste fall kan ende opp med et skip minst på størrelse med andre norske vikingskipsfunn. Dette er trolig et av de større skipsfunnene fra denne perioden, sier Hanisch.

Les også: Torsk og vikingskip på nye og sikrere sedler

Studie: Vikinger kan ha gitt briter spedalskhet – via ekorn

Kan stamme fra 800-1030

Flere av gjenstandene fra Osebergfunnet smuldrer opp. Nå tror forskerne at de har funnet redningen. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix.

Det er ikke fastslått nøyaktig hvor gammelt skipet kan være, men skip som en del av gravfunn er vanlig fra yngre jernalder i perioden 500–1030. Alle de andre større skipsfunnene fra Oslofjordområdet er datert til vikingtiden, i perioden 800–1030.

De tre vikingskipsgravfunnene tidligere her i landet er Gokstadskipet som ble funnet ved Sandefjord i 1880, Osebergskipet som ble funnet ved Tønsberg i 1904, og Tuneskipet som ble funnet ved Fredrikstad i 1867. Disse skipene er bevart i Vikingskipshuset på Bygdøy i Oslo. Disse skipene er mellom 19 og 23 meter lange.

Les også: Norsk vikingskip har nådd Nord-Amerika

Vikinger brygget øl med steiner

Gravhauger og hus

I tillegg til vikingskipet har georadaren påvist minst åtte ukjente gravhauger og fem hus i området.

– Gravhaugene på åkeren ved Jellhaugen ble pløyd vekk på slutten av 1800-tallet, da jordbruket ble mekanisert. Det som er igjen, og som vi fanger i våre georadardata, er fotgrøften som har ligget rundt gravhaugen. I enkelte tilfeller ser vi også selve graven, hvis denne er gravd ned i undergrunnen, sier Paasche.

Les også: Ny kunnskap om massegrav med vikinger i Storbritannia

Flere undersøkelser

En kopi av Osebergskipet, sjøsatt fra Tønsberg i 2012. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

Det er ennå ikke avklart hva som skal skje videre med skipsfunnet. I samråd med Riksantikvaren har Østfold fylkeskommune avklart at det er behov for videre undersøkelser på stedet for å få bedre kunnskap om funnet.

De anbefaler å bruke flere geofysiske metoder som kan gi mer kunnskap om skipet uten at det er nødvendig å grave det opp.

Når forundersøkelsene er ferdige, vil Riksantikvaren ta stilling til hva som skal skje videre.

Grunneieren på stedet vil få økonomisk erstatning for tapt avling i ett år for ulempene undersøkelsene fører med seg. Fylkeskommunen roser grunneier Olav Jellestad for å ha vært tålmodig og fleksibel slik at arkeologene har kunnet gjennomføre georadarundersøkelsene.

Populært