Regjeringen refses for atomvåpensvar

SV-leder Audun Lysbakken viser til at både regjeringen og Folkerettsinstituttet tydelig konkluderer med at det ikke er juridiske hindringer for at Norge skal signere atomvåpenforbudet.

– Da koker dette ned til et spørsmål om politisk vilje, ikke juss, sier han til NTB.

Krever argumenter

– Nå må motstanderne av forbudet ta ett skritt videre og faktisk argumentere for at de mener atomvåpen er en viktig og god strategi for vår sikkerhet, og ikke skjule seg bak jussen, krever Lysbakken.

Stortingsflertallet samlet seg i februar om å be regjeringen om en utredning som både skal analysere FN-traktatens innhold og hvilke konsekvenser en eventuell tilslutning vil ha for Norge.

Utredningen ble levert som en del av Utenriksdepartementets proposisjon tilknyttet regjeringens forslag til statsbudsjett nylig.

– Tynt

En rekke organisasjoner som har engasjert seg i kampen for at Norge skal slutte seg til atomvåpenforbudet, mener utredningen inneholder ubegrunnede påstander, uklarheter og selvmotsigelser.

– Stortinget har bedt om et kunnskapsbasert beslutningsgrunnlag. Det er oppsiktsvekkende at regjeringen velger å svare med et tynt forsvarsskrift for egen politikk, sier Grethe Østern, styremedlem i Den internasjonale kampanjen for forbud mot atomvåpen (ICAN) for Norsk Folkehjelp. ICAN fikk i fjor Nobels fredspris.

Utredningen viser at det reelt sett er hensynet til NATO som får regjeringen til å si nei til forbud, mener hun.

Mari Seilskjær, daglig leder i Norske leger mot atomvåpen og ICAN Norge, sier regjeringens mål synes å være at den skal slippe å ta stilling mot atomvåpen. Også hun påpeker at regjeringen ikke mener juridiske hindringer står i veien for norsk tilslutning til forbudet.

– Når regjeringen likevel konkluderer som den gjør, er det fordi de trekker sine konklusjoner ut fra rene politiske prioriteringer, ikke juss eller fakta, sier Seilskjær.

Krever høringsrunde

Lysbakken vil nå på nytt ta saken opp i Stortinget. Han vil ikke slå seg til ro med at den bare behandles som en del av statsbudsjettet for 2019.

– Jeg vil ta initiativ til at flertallet som finnes i Stortinget som fremdeles mener at Norge skal være en pådriver i dette spørsmålet, skal komme sammen og diskutere hva som bør være neste steg, sier han.

– Vi vil foreslå at selv om denne utredningen kom som del av statsbudsjettet, må den bli behandlet som en utredning som får en egen prosess og høringsrunde i Stortinget, krever SV-lederen.

Per september i år hadde 69 stater undertegnet og 19 stater ratifisert avtalen, som ble vedtatt i fjor sommer.

NATO-forpliktelser

Utenriksdepartementet skriver i sin utredning at Norge ikke kan slutte seg til forbudstraktaten «uten å komme i konflikt med våre NATO-forpliktelser».

– NATO forblir en kjernefysisk allianse så lenge land utenfor alliansen har kjernevåpen, heter det.

Videre mener UD det er utfordrende at forbudstraktaten er forhandlet fram utenfor rammen av Ikke-spredningsavtalen (NPT), og at kjernevåpenstatene dermed ikke er med.

UD peker også på svakheter i forbudstraktatens verifikasjonsordninger for kjernefysisk nedrustning.

– På grunnlag av disse svakhetene, samt at Norge ikke kan slutte seg til forbudstraktaten uten å komme i konflikt med vårt NATO-medlemskap, anser regjeringen at Norge ikke bør slutte seg til forbudstraktaten, skriver UD.