Tre departementer i samtaler om lovendring etter mirakelpredikant-sak

Artikkelen fortsetter under annonsen

Etter VGs avsløringer vurderer flere departementer om dagens regelverk skiller tydelig nok mellom alminnelig religiøs virksomhet og økonomisk motivert drift.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Etter VGs avsløringer om de såkalte «mirakelpredikantene» på forsommeren, la både Svein-Magne Pedersen og Tom Roger Edvardsen ned teletorgtjenesten der de har solgt bønner og «Guds helbredelse» over telefon, men de vil ikke gi seg med markedsføringen av helbredelse ved forbønn.

Ifølge avisen har representanter for Helse- og omsorgsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet hatt møter i august for å vurdere loven. Helseministeren har på spørsmål fra Stortinget om saken vist til at bønn og forbønn er viktig for mange og en grunnleggende og naturlig del av deres trosutøvelse.

Vil vurdere lovverket

– Det er religionsfrihet i Norge og vi skal ikke vedta regler som rokker ved den grunnlovsbeskyttede religionsfriheten. Det er imidlertid ikke like sikkert at virksomhet som i hovedsak fremstår som profesjonell, kommersiell og økonomisk motivert, bør ha samme sterke krav på beskyttelse fra regulering som alminnelig religiøs virksomhet, sier statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, Maria Jahrmann Bjerke.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Når statsråden har sagt at vi vil vurdere regelverket er det blant annet for å vurdere om dagens regelverk er godt nok eller tydelig nok til å «håndtere» dette skillet.

Nøktern og saklig

Lov om alternativ behandling sier at alternative behandlerne ikke får behandle allmennfarlige, smittsomme sykdommer eller alvorlige sykdommer, og at markedsføringen skal være nøktern og saklig.

Forbrukertilsynet mener predikantene tråkker over streken her og retter ulovlig markedsføring mot syke mennesker. Pedersen og Edvardsen henviser på sin side til at «alminnelig religiøs virksomhet som forbønn for syke», ikke skal regnes som alternativ behandling og at det er religionsfrihet i Norge.