Meny

Utøya-overlevende om 22. juli-film: – Potensielt farlig framstilling

Magnus Håkonsen reagerer kraftig på hvordan AUF-erne på sommerleir blir fremstilt i den internasjonale storfilmen «22 July». Foto: Mimsy Møller
Magnus Håkonsen (25) mener storfilmen «22 July» framstiller ungdommene på sommerleiren som nasjonens politiske elite. Det synes han både er grovt feilaktig og potensielt farlig.

«Filmen er i beste fall en middelmådig film som ikke er i nærheten av å formidle de faktiske omstendighetene rundt hendelsen på Utøya, og den er i verste fall et direkte bidrag til å skape potensielt farlige misoppfatninger om hendelsen i både inn- og utland.»

Dette skrev Magnus Håkonsen på sin Facebook-side rett etter at han hadde sett filmen «22 July», som ble sluppet på Netflix denne uka.

Filmen er regissert av briten Paul Greengrass. I Norge har filmen fått lunkne anmeldelser. Amerikanske og britiske anmeldere har vært gjennomgående mer positive. «Modig og mesterlig», fastslo den britiske avisen The Guardian, som ga filmen toppscore.

– Svært grov feil

«22 July»:

  • Dramafilm av den britiske regissøren Paul Greengrass for Netflix.
  • Hadde verdenspremiere under filmfestivalen i Venezia 5. september og norsk premiere på Netflix 10. oktober.
  • Filmen er basert på forfatteren Åsne Seierstads bok «En av oss». Filmen følger tre sammenvevde historier – om overlevende som forsøker å gjenoppbygge sine liv, om Norges politiske ledelse som forsøker å styre landet gjennom krisen og om terroristens advokater.
  • Anders Danielsen Lie spiller rollen som Anders Behring Breivik.

Håkonsen var på Utøya i 2011. Dagsavisen gjorde flere intervjuer med ham i en reportasjeserie om hvordan det gikk med AUF-erne etter terrorangrepet. I dag er han lærer på Trosterud barneskole i Oslo og ikke lenger politisk aktiv.

Håkonsen fikk stor respons på Facebook-innlegget. Han forteller at mange AUF-ere har sagt at de deler hans syn på filmen. Håkonsen gjør det klart at det er de 30 første minuttene av filmen han reagerer mest på og spesielt hvordan ungdommene på Utøya fremstilles. På Facebook skrev han:

«I denne filmen presenteres sommerleirer på Utøya som noe som kun et 100-talls ungdommer fra den politiske eliten deltar på. Der snakker de om hva de skal gjøre når de blir statsministere og de synger kumbaya rundt leirbålet. Dette er ikke bare en svært grov feil og en svært forenklet forklaring, men det spiller faktisk rett inn i hva gjerningsmannen mente at sommerleirer på Utøya var; nemlig den politiske eliten som snart kom til å styre Norge.»

Han mener det er rimelig «sykt» å framstille en så sammensatt gruppe unge mennesker som en nasjons politiske elite og frykter at framstillingen kan føre til økt forståelse og kanskje også sympati for gjerningsmannen i visse miljøer.

Les også: Netflix har sluppet trailer til filmen «22 July»

– AUF et mer legitimt mål

– For meg er det å framstille AUF som en elite, en farlig misoppfatning. I dag ser vi et voksende hat mot eliten, blant annet i USA. Å gi inntrykk av at det er snakk om en elite, kan gjøre AUF til et mer legitimt mål i høyreekstreme miljøer som ser på eliten som selve fienden, sier Håkonsen.

Han mener Greengrass etterlater et inntrykk som er «påfallende likt en karikatur av hvordan den amerikanske høyresiden ser på den liberale venstresiden; nemlig politiske elitister».

Håkonsen er mest bekymret for hva slags inntrykk det internasjonale publikummet sitter igjen med.

– De fleste i Norge har grunnleggende kjennskap til hendelsen og AUF. I Norge vet folk at det er en svært sammensatt gruppe som deltar på sommerleiren. Men den kunnskapen har ikke alle som skal se denne filmen. Jeg vil ikke sensurere noen og mener at regissører må ha kunstnerisk frihet. Jeg ønsker også nye filmer og nye blikk velkommen. Men når filmen nærmest framstilles som et historisk vitnesbyrd, mener jeg det må være lov å si fra om hva som ikke stemmer.

Les også: Internasjonal ros til «22 July»

Film og fiksjon

Rett før han så filmen, hadde han hørt på et NRK-intervju med den britiske forfatteren og historikeren Antony Beevor. Krigshistorikeren uttalte at han ble kvalm av krigsfilmer som er «basert på en sann historie». Beevor mener det er skremmende at «et stort flertall folk ser ut til å leve godt med at deres kunnskap om historie kommer gjennom film og TV-serier som i bunn og grunn er fiksjon». Håkonsen som selv har brukt historiske filmer basert på en sann historie som supplement i skoleundervisningen, var ikke sikker på om han var enig med Beevor da han hørte intervjuet. Men det var før han så «22 July».

«I dag har jeg opplevd hvordan det føles når dine egne opplevelser ikke stemmer overens med det som en film presenterer som sannhet; i dag innser jeg at Beevor har rett», skrev Håkonsen på Facebook.

Han mener Beevor drar opp en viktig debatt og sier han er spesielt opptatt av problematikken som lærer.

– 22. juli skal inn i læreplanen, og for lærere vil det være nærliggende å bruke denne filmen i undervisningen. Som lærer vet jeg hvor vanskelig det er å avlære en misoppfatning når den først setter seg. Jeg ville derfor vært forsiktig med å bruke denne filmen i undervisningssammenheng uten å forklare hvordan den skiller seg fra virkeligheten.

Håkonsen reagerer også på mye annet i filmen. Han mener det er problematisk at filmen bare har viet rundt ti minutter til selve terrorangrepet på Utøya som pågikk i 72 minutter. Han reagerer også på at utsagn som Anders Behring Breivik kom med i rettssalen, får stå uimotsagt.

– Han sier at i Oslo er man en minoritet i egen hovedstad. Utsagnet er ikke forankret i virkeligheten, men det får stå uimotsagt. Folk som ikke kjenner Norge og Oslo, kan tro at det er sant. I filmen får man også inntrykk av at politiet kom kjapt til Utøya. Den tar ikke tak i noe av kritikken som kom i ettertid på en skikkelig måte.

Håkonsen understreker at han ikke synes alt er dårlig i filmen. Han berømmer regissøren for å være modig når han skildrer scenene fra Utøya. Han synes også at fremstillingen av brødrene Viljar og Torje Hanssen gir et godt bilde på hvordan ungdommene har hatt det etter terrorangrepet.

Budskapet til Greengrass

Paul Greengrass selv har uttalt at han ønsket å sette søkelyset på hvordan tankegodset til høyreekstreme miljøer har blitt mainstream og hvor farlig det er. Til Dagsavisen har Greengrass uttalt:

– Høyreekstremismen brer seg utover Europa og USA, i rasende fart, fullstendig ute av kontroll. Nynazister marsjerer i Tysklands gater, og i Sverige er nå et konservativt nasjonalistisk parti blant landets største. Vi ser lignende tilstander i Polen, Ungarn og Storbritannia. Utviklingen er en stor trussel mot demokratiene i Vesten, og med «22 July» ønsket jeg å lage en film som advarer mot konsekvensene av denne typen ideologier.

Les også: Paul Greengrass vil holde samtalen om 22. juli levende

Greengrass understreket at han ser på filmen som en del av en større diskurs, at han håper den kan være et bidrag til å holde samtalen om 22. juli levende.

Håkonsen synes ikke filmen er et godt utgangspunkt for debatt.

– Han problematiserer ikke det som tas opp godt nok til at det gir grunnlag for kritisk diskusjon. Det er så mye i filmen som trenger en bedre forklaring. Mitt hovedanliggende er at når en film presenteres som en fortelling fra virkeligheten, må det være en viss standard på hvordan man forholder seg til virkeligheten, sier Håkonsen.

Greengrass svarer på kritikken

Før premieren på Netflix 10. oktober, uttalte Greengrass til NTB:

– Når du lager en film som dette, må du bestemme deg for hvilken film du vil prøve å lage. Det kan ikke bli hele historien – kan bare bli din historie.

Dagsavisen har lagt fram kritikken fra Håkonsen for Netflix sin pressetjeneste i Norge. I en mail skriver Greengrass at han har full respekt for Håkonsens synspunkter. Han understreker at de som blir skildret i filmen har støttet filmprosjektet i håp om at deres historier skal kaste lys over opplevelsene til dem som ble rammet av terrorangrepene.

– Jeg lagde denne lavbudsjettfilmen med støtte og råd fra støttegruppa etter 22. juli, som inkluderer medlemmer av AUF. De som er med i filmen og støttegruppa, både i Oslo og over hele Norge, fikk se filmen i forkant av Netflix- og kinopremieren. Reponsen har vært svært støttende.

Saken er først publisert på Dagsavisen.no

Populært