Meny

13,5 prosent av grunnskolelærerne mangler relevant utdanning

10.021 av alle ansatte lærere i grunnskolen i fjor manglet enten pedagogisk utdanning eller hadde kun fullført videregående, viser tall fra SSB.

7,6 prosent, eller 5.461 av lærerne som jobbet ved norske grunnskoler i fjor, hadde kun videregående utdanning eller lavere, viser SSB-statistikken. 5,9 prosent av lærerne hadde universitets- eller høyskoleutdanning på høyere og lavere nivå, men manglet pedagogisk utdanning.

Det samlede tallet utgjør 13,5 prosent av alle ansatte lærere på norske skoler. Skolenes landsforbund mener dette er altfor mange.

– Tallene fra SSB gjelder for 2017, men vi har ingen grunn til å tro at de er vesentlig endret det siste året. Skolenes landsforbund har gjentatte ganger advart regjeringen og stortingsflertallet om at dette ville bli resultatet av deres politikk. Dessverre fikk vi rett, sier forbundssekretær Geir Allan Stava i en pressemelding.

– Lemp kravene

Regjeringen har de siste årene innført en rekke kompetansekrav i norsk skole, som krav om at alle lærere må ha fagutdannelse i fagene de underviser i innen 2025, krav om karakteren fire for å komme inn på lærerutdanningene, og en utvidelse av den fireårige lærerutdanningen til en femårig master. På toppen kommer innføringen av en lærernorm fra høsten, som KrF fikk gjennom i budsjettforhandlingene.

Skolenes landsforbund mener regjeringen bør fjerne kravene om 4 i matematikk, obligatorisk masterutdanning og at de nye kompetansekravene skal ha tilbakevirkende kraft.

I tillegg mener de gjennomsnittskravet for å komme inn på lærerutdanningen er for høyt, og de mener også at høyere lønn kan lokke flere til læreryrket.

– Skolenes landsforbund forventer at regjeringen tar denne utviklingen på alvor, sier Stava.

Venter lærermangel

SSB har anslått at det vil være et underskudd av utdannede lærere i grunnskolen i årene framover. Også opposisjonen på Stortinget har uttrykt bekymring for at de økte kompetansekravene vil føre til flere ufaglærte lærere.

Senterpartiet har krevd en egen stortingsmelding om hvordan man kan sikre nok kvalifiserte lærere i årene fremover.

Ap har også tatt opp spørsmålet flere ganger.

– Regjeringen har visst om utfordringen lenge, men ikke tatt grep. Tvert imot tviholder de på rigide kompetansekrav og gir kommunene strammere økonomi. Det er på tide å gi kommunene drahjelp for å sikre nok lærere med riktig utdanning, sier utdanningspolitisk talsperson Martin Henriksen i Arbeiderpartiet til NTB.

Han mener kommuneøkonomien er en nøkkel.

– Mange kommuner sliter allerede med en hardt presset økonomi, som gjør rekruttering av lærere vanskeligere. Ap foreslår langt mer penger til kommunene slik at de kan prioritere kompetanse hos ansatte i skole og barnehage, sier Henriksen.

Sto fast på kompetansekrav

Da Ap tok opp spørsmålet med statsminister Erna Solberg (H) under en spørretime i februar, sto hun fast på at det må stilles tydelige kompetansekrav, og viste til to forklaringer på at antallet ufaglærte øker: Utdanningsløpet er forlenget, og mange lærere er på etter- og videreutdanning.

– Vi er opptatt av at vi skal gjøre læreryrket til et attraktivt yrke. I motsetning til Ap betyr ikke det å senke kravene, slo Solberg fast.

– Vi kan ikke møte situasjonen nå med å senke kravene vi har satt oss for framtiden, sa hun.

(©NTB)

Populært