Alle partnerdrap skal granskes av nytt utvalg

I utvalgets mandat ligger det blant annet å finne ut av hvorfor så mange varslede drap ikke forhindres. Utvalget, som ble nedsatt fredag, skal være ferdig med sitt arbeid og levere en innstilling innen utgangen av september 2019.

Utvalget ledes av Ragnhild Hennum, professor i offentlig rett ved juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo.

– Målet er at utvalget skal ha konkrete forslag til lovendringer eller andre endringer som må gjøres, etter å ha lest alle drapssakene og undersøkt dem. Det er et poeng å lære av hva som er skjedd, sier Wara til VG.

– Det er en stor seier

Krisesentersekretariatet fremmet forslag om å få en havarikommisjon til å granske partnerdrap allerede i 2003 og har satt partnerdrap på agendaen siden 2001.

– Det er en stor seier at dette endelig blir prioritert, sier leder av Krisesentersekretariatet Tove Smaadahl.

Hun forteller at kvinnen som ble skutt ned og drept utenfor tinghuset i Kristiansand i 2002, ble starten på en lang kamp for å få nedsatt et slikt utvalg. Kvinnen hadde anmeldt vold og trusler flere ganger.

Hvert fjerde drap er partnerdrap

Fra 2000 til 2016 ble 150 mennesker drept av partneren i Norge. Det tilsvarer en firedel av alle drapene i disse årene.

90 prosent av ofrene for partnerdrap er kvinner, men antallet drap hvor en kvinne er gjerningsperson er økende. De siste årene har nesten halvparten av drapene i denne kategorien blitt begått av personer født i utlandet.

Ekspertutvalget skal konsentrere seg om sakene der drapsofferet har vært i kontakt med hjelpeapparatet før det fatale skjedde.

– Forskning viser at disse drapene sjelden kommer uten forvarsel. Potensialet for å forebygge bedre og mer systematisk er derfor stort, sier Wara.

– Ingen skal frykte for sine liv

Hittil i 2018 har norsk politi startet etterforskning av 18 drapssaker med til sammen 19 ofre. I seks av sakene har den siktede og offeret vært i et parforhold, går det fram av NTBs drapsoversikt. I fire av de seks sakene har både ofrene og den siktede utenlandsk bakgrunn.

Ifølge Smaadahl har krisesentrene lenge sett en utvikling der samfunnet ofte ikke kan ta vare på, eller gi nok beskyttelse til voldsutsatte utenfor krisesentrenes vegger.

– Nå blir våre krav endelig hørt, sier hun. Målet er at trusselutsatte skal bli tatt på alvor, slik at ingen skal lengre måtte frykte for sitt liv.