Meny

Parisavtalen: Sjelden har en halv grad betydd så mye for menneskeheten

Hvis du bor på en øy som bare rager 10 meter over havet, ønsker du nok å holde oppvarmingen til godt under 2 grader på jorda. Dette er en øy på Mauritius. Foto: Cyrus Pellet on Unsplash
Stemmer: Nils Røkke
Direktør for bærekraft i SINTEF og leder for den europeiske energiforskningsalliansen EERA

Delta i debatten

Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.

E-post: stemmer@abcnyheter.no

Det er sjelden en halv grad har betydd så mye for menneskeheten. 39 stater er bekymra for sin fremtid. For ni land er havnivået allerede kritisk. Nå kommer ny rapport fra FNs klimapanel.

Mandag 8. oktober ble statsbudsjettet lagt fram. Samme dag la FN fram noe som er langt viktigere: Rapporten som viser hva må til for å nå Parisavtalens mål om å begrense jordas temperaturøkning ned mot 1,5 grader sammenliknet med førindustriell tid.

Er det i det hele tatt mulig? Hvordan kan det oppnås? Hva er forskjellen mellom 1,5 og 2 graders-målet?

Ta jobben som regjeringssjef

Forestill deg at du er regjeringssjef på en av verdens 39 små øystater, de ligger stort sett i Stillehavsområdet, rundt Afrika og i Karibia og rager ikke stort mer enn 10-20 meter over havet. I Paris i desember 2015 var det disse som fikk til endringen i avtaleteksten som hadde ambisjon å holde oppvarmingen til godt under 2 grader på jorda.

Derfor fikk man i inn i avtaleteksten at man skal begrense global oppvarming betydelig under 2 grader og ned mot 1,5 grader.

Les også: Elvestuen: FNs klimarapport viser alvoret

Hva er forskjellen på 1,5 grad og 2?

Etter dette fikk FNs klimapanel i oppgave å finne ut hva dette betyr- å nå 1,5 grader istedenfor 2 grader og med hvilken sannsynlighet.

Som for statsbudsjettet, har det startet å komme lekkasjer om innholdet i FN-rapporten som kommer mandag:

Sannsynligheten for å begrense til 1,5 grader er der teoretisk. Men reelt virker det umulig på grunn av tregheten i systemet og mangelen på politisk gjennomføringskraft. USAs abdisering i spørsmålet er temmelig absurd, men reelt.

Det er sjelden en halv grad har betydd så mye for menneskeheten, det gjelder oss alle – ikke bare om du er regjeringssjef over en øystat noen meter over havet.

Når utslippene faktisk økte med cirka 1,4 prosent på global basis i fjor, i strid med trenden som har vist utflating i noen år, så går ikke dette veien. Per i dag har vi nådd cirka én grad global oppvarming. Den gjenværende mengden vi kan fortsette å slippe ut av drivhusgasser er derfor svært begrenset.

Les også: – Spesielt stor risiko for ekstreme temperaturer de neste fire årene

Vi har dårlig tid, men oppfører oss motsatt

Vi snakker om kanskje 10-15 år med dagens utslipp før det er fullt i atmosfæren og 1,5 graden er tapt. For å holde oss innenfor 1,5 graden må da fremtidige netto utslipp være null.

Det er åpenbart at dette ikke er realistisk- og det er grunnen til at de fleste studier holder seg til 2 grader og med varierende sannsynlighet for å være innenfor målet- fra 50 til 80 prosent. Lekkasjene tyder på at med dagens utslipp vil vi nå 1,5 grader oppvarming i 2040.

Heldigvis har vi de økonomene som evner å se gjennom krisa og som gang på gang finner ut at det er mye rimeligere å gjøre tiltakene nå enn senere.

Hovedproblemet er at man agerer som om man har god tid, man snakker om å gjøre ting i riktig rekkefølge, at det må gjøres synkronisert på global basis og at man må ha kostnadseffektivitet i tiltakene.

Se bare på det norske fullskala CCS-prosjektet, det er historien om en rekke utsettelser med slike begrunnelser- og det er slett ikke sikkert vi har sett slutten på den historien.

Dette KAN vi faktisk gjøre:

Men hvis vi ser bort fra pessimismen her, hva kan vi faktisk gjøre?

Det siste tilskuddet er rapporten fra «The new climate economy» som ble lagt frem i New York for en måned siden. Den bryter ned illusjonen om at «business as usual» er det beste for økonomien.

Rapporten peker på at fordelene ved at grønt skifte er solid undervurdert i forhold til vekst og verdiskaping samt at konsekvensene av klimaendringer ikke tas med i «business as usual» tankegangen.

Billioner av dollars å tjene

Rapporten peker på at det er 26 billioner dollar å tjene på denne omleggingen frem til 2030 på global basis. Som FNs generalsekretær Antonio Guterres sa ved lanseringen: «Rapporten viser at klimatiltak og sosio-økonomisk fremgang understøtter hverandre».

Rapporten konkluderer blant annet med:

  • de investeringene vi gjør fremover er bærekraftige, for eksempel må ny infrastruktur for kraftforsyning, transport og byutvikling gjøres på en måte som er kompatibel med lavutslippssamfunnet.
  • at vi investerer i nye teknologier som gjør at vi kan utnytte ressursene smartest mulig, som nye teknologier for nullutslipp.
  • og at politikerne våre sørger for å ta avgjørelser som realiserer lavutslippssamfunnet.

Les også: Norske forskere bak iskald miljøteknologi

Vi må fjerne like mye som vi tilfører

Det synes uunngåelig at vi må investere i teknologier og systemer som binder CO2 og som netto fjerner CO2 fra kretsløpet.

Netto null utslipp betyr ikke at alt må være nullutslipp, men vi må da fjerne like mye som vi tilfører atmosfæren. Og- dette må gjøres på en rettferdig måte, på denne måten er det mulig å få en grasrotbevegelse som kan gi oss politikere med vilje og evne til å gjennomføre disse endringene utover en fire års periode.

Jeg vet i hvert fall hva som kommer til å være prioritert lesing for egen del 8 oktober. Som en god nummer to kommer statsbudsjettet. Hva planlegger regjeringen med klima og miljø, klarer de å trenge gjennom dogmet om at det blir for kostbart å gjøre noe nå?

Det er logikken for de som ikke regner nåverdi av fremtidige gode og dårlige investeringer.

Det er sjelden en halv grad har betydd så mye for menneskeheten. Og det gjelder oss alle – ikke bare om du er regjeringssjef over en øystat ti meter over havet.

Kommentaren er tidligere publisert på Sintef-blogg og Forskning.no

Stemmer
Populært