Både bondeorganisasjonene og andre vil ha strenger vern av landbruksarealer. Illustrasjonsfoto: Terje Bendiksby / NTB scanpix Foto: NTB scanpix
Krav om skjerping av jordvernet
I forbindelse med at regjeringen legger fram en revidert jordvernstrategi, kommer det krav om at vernet av matjord blir skjerpet.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Jordvernstrategien legges fram mandag, «i skyggen av» neste års statsbudsjett. Flere aktører, både i og utenfor landbruket, håper både jordvernet og reglene for opsjonsavtaler ved kjøp av jord blir skjerpet, skriver Nationen.
– Klimaendringene, årets tørkesommer og fallende selvforsyning viser at vi trenger all den matjorden vi har. Bare 3 prosent av arealet er matjord, og derfor er det grunn til større ambisjoner for jordvern, sier leder Dagfinn S. Hatløy i fagforeningen Naturviterne.
De vil blant annet ha et tak på nedbygging av matjord på 3.000 mål i året, ned fra dagens mål på 4.000. Også Bondelaget og Bonde- og Småbrukarlaget synes det er for slapt å akseptere 4.000 mål i året.
– Vi har en nullvisjon. Målet må betraktelig nedover, sier Merete Furuberg, som leder Småbrukarlaget.
Furuberg vil også ha forbud mot opsjonsavtaler på jord regulert til landbruksformål, mens andre mener strengere regler og mer åpenhet er veien å gå. Felles er bekymringen for at slike avtaler bidrar til press for å bygge på arealer som i dag brukes til landbruk.
– 97 prosent av arealet er ikke matjord, så det er mange andre steder man kan bygge, sier Furuberg.
