Høie henger etter på rus og psykiatri: – Bør si unnskyld

Helseminister Bent Høie (H) har i flere år hatt et mål om sterkere vekst i psykisk helsevern og rusbehandling enn for somatikk. Men ferske tall fra Helsedirektoratet viser at målet ikke er nådd ennå. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
Helseminister Bent Høie (H) har i flere år hatt et mål om sterkere vekst i psykisk helsevern og rusbehandling enn for somatikk. Men ferske tall fra Helsedirektoratet viser at målet ikke er nådd ennå. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix Foto: NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Helseminister Bent Høies (H) mål er sterkere vekst i psykisk helsevern og rusbehandling enn for somatikk, men ferske tall viser at målet ikke er nådd ennå.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det er særlig veksten i psykisk helsevern som er lav i forhold til somatikken, sier divisjonsdirektør Geir Stene-Larsen i Helsedirektoratet.

Veksten i kostnader i psykisk helsevern var bare 2 prosent i perioden 2013-2017, mens den for somatikken var 10 prosent, ifølge tallene.

Rusbehandling har i flere år hatt en sterk prosentvis vekst både i aktivitet og ressursbruk, men dette stoppet opp siste år.

– Vi må følge med på om dette er en vedvarende utvikling. Det er viktig å se tilbudet som gis pasientene i spesialisthelsetjenesten i sammenheng med tilbudet i kommunene, sier Stene-Larsen.

I en årlig rapport fra Helsedirektoratet beskrives utviklingen og situasjonen i spesialisthelsetjenesten. Statistikken ble presentert sist fredag.

Les også: Forsker frykter overdoser på statlig heroin

– Bør si unnskyld

SVs stortingsrepresentant Karin Andersen mener tallene viser at regjeringen har sviktet.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Nok en gang ser vi at regjeringen ikke klarer å holde lovnadene sine til psykisk syke og deres pårørende. Den brede enigheten om at psykisk helse og rus skal få et etterlengtet løft, betyr lite når regjeringen ikke makter eller vil sette det ut i livet, sier hun til NTB.

– Når vi ser at veksten i psykisk helsevern har vært på bare 2 prosent, mot 10 prosent i somatikken, så er det tydelig at den gylne regel ikke er gjennomført. Dette er fallitt for regjeringen, og nå venter at jeg Høie sier unnskyld til pasientene og tar veldig tydelige grep når statsbudsjettet kommer, fremholder Andersen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Den såkalte gylne regelen innebærer at rusbehandling og psykisk helsevern hver for seg skal ha en årlig vekst som er høyere enn vanlig sykehusbehandling.

Høie: Ikke fornøyd

Bent Høie (H) sier han helt siden han ble helseminister har prioritert psykisk helse og rus, og at han derfor har gjeninnført den såkalte gylne regelen, som de rødgrønne fjernet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Den har ført til en høyere prioritering av disse pasientgruppene og er i det store og hele innfridd for ruspasientene. Jeg er ikke fornøyd med resultatene innenfor psykisk helse, selv om situasjonen hadde vært enda verre uten den gylne regel, sier Høie til NTB.

– Regjeringen har også prioritert psykisk helse i kommunene, og vi ser en kraftig oppbygging av tilbudet der. Jeg har gitt klar beskjed til helseregionene om at jeg forventer at de følger opp den gylne regel i 2018, legger han til.

Det innføres såkalte pakkeforløp for både psykisk helse og rus i 2019. Viktige mål er et mer likeverdig tilbud, økt brukermedvirkning og koordinerte pasientforløp.

– Jeg vil at dette også skal være et viktig redskap for å prioritere disse pasientene, sier Høie.

Kraftig økning i somatikken

Aktiviteten og ressursbruken, målt i kostnader, i somatikken, har økt med om lag 10 prosent i perioden 2013 til 2017. Veksten i antall unike pasienter har siste fem år vært høyere enn befolkningsveksten.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Deler av veksten skyldes et økende antall eldre. I tillegg er en større andel av befolkningen i kontakt med spesialisthelsetjenesten i 2017 enn i 2013.

Ifølge direktoratet er noen av de viktigste funnene i årets publikasjon sterkere vekst i antall pasienter enn i antall personer i befolkningen, størst vekst i kostnader og aktivitet for somatisk virksomhet, tenåringsjenter bruker psykisk helsevern mest, reduksjon i enklere rehabilitering i sykehusene og produktivitetsforbedring i somatisk virksomhet.