Professor om klimaendringene: – Situasjonen er trolig verre enn det dere leser i mediene

Professor Michael Mann foran kalvende isbreer ved Ny-Ålesund på Svalbard.
Professor Michael Mann foran kalvende isbreer ved Ny-Ålesund på Svalbard. Foto: Are Føli / NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Klimaendringenes effekt på ekstreme værtyper er undervurdert, mener forsker Michael Mann.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Han er én av en rekke klimaforskere som undersøker hvordan rask oppvarming av Arktis påvirker været lenger sør.

Etter hvert er han blitt overbevist om at det finnes en sammenheng – og at den bidrar til å forklare økningen av ekstreme værtyper i Europa, Nord-Amerika og Asia.

– Situasjonen er trolig verre enn det dere leser i overskriftene i mediene, sa Mann under konferansen Ny-Ålesund Symposium på Svalbard for en knapp uke siden.

Oftere enn forventet

Bakgrunnen for påstanden er en rekke tilfeller av ekstremt vær de siste 10-15 årene som har overrasket forskerne. Blant disse er hetebølgen i Europa i 2003, den store flommen i Pakistan i 2010, tørken i California i 2016 og de ekstreme hetebølgene i Skandinavia og flere andre steder på den nordlige halvkule i sommer.

Les også: Klimaforsker med innrømmelse: – Vi burde vært tydligere tidligere

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Slike hendelser ser nå ut til å skje oftere enn forskerne ville forventet som følge av gradvis, menneskeskapt global oppvarming.

Én mulig forklaring er at oppvarmingen også påvirker været på mer indirekte måter. I så fall er det snakk om mekanismer som ikke inngår i de store datamodellene som vanligvis brukes til å forutsi endringene i klimaet.

– Forskere kan bli så oppslukt av modellene våre at vi av og til mister perspektivet, erkjenner Mann overfor NTB.

Smeltende is fra isbreer som kalver ut i Kongsfjorden ved Ny-Ålesund på Svalbard. Foto: Are Føli / NTB scanpix
Smeltende is fra isbreer som kalver ut i Kongsfjorden ved Ny-Ålesund på Svalbard. Foto: Are Føli / NTB scanpix

Buktende belte

Det er lansert ulike teorier som potensielt kan bidra til å forklare en raskere utvikling i retning av mer ekstremt vær. Flere av dem har å gjøre med oppvarmingen i Arktis, som går fortere enn andre steder på kloden.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Oppvarmingen i Arktis antas å påvirke polarfronten og den såkalte polare jetstrømmen. Fronten er et skille mellom kald og varm luft, og jetstrømmen er et belte av kraftig vind som ligger over fronten, høyt oppe i atmosfæren.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Jetstrømmen strekker seg som et buktende belte rundt den nordlige halvkule. Vinden blåser fra vest til øst, og buktningene beveger seg som bølger i samme retning.

Disse bølgene har stor betydning for været på den nordlige halvkule – ikke minst i Norge og resten av Nord-Europa.

Sommer og vinter

Den mest kjente av jetstrøm-teoriene går ut på at vind-beltet svekkes når temperaturforskjellen mellom Arktis og sørligere strøk blir mindre.

Når vinden svekkes, blir buktningene liggende lenger på samme sted. Også høytrykk og lavtrykk blir mer stillestående. Perioder med klarvær eller nedbør kan dermed vare lenger.

– Denne mekanismen er mest relevant for værfenomener om vinteren, sier Mann, som er professor ved Pennsylvania State University i USA.

Selv har han jobbet med en alternativ teori som handler om en lignende tendens om sommeren. Han har bidratt til å finne et temperatur-mønster som ofte opptrer samtidig med stillestående bølger i jetstrømmen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hete, tørke og flom

Både temperaturmålinger og klimamodeller tyder på at dette mønsteret gradvis er blitt vanligere. Årsaken ser ut til å være menneskeskapte klimaendringer, særlig i Arktis.

Mens stillestående høytrykk om vinteren kan utløse sprengkulde, kan samme fenomen om sommeren føre til langvarig hete og tørke. Et stillestående lavtrykk kan gi nedbørsrekorder og flom.

Mann mener vi har sett en rekke eksempler på denne tendensen det siste tiåret – blant annet i sommer.

– Det er derfor vi får disse tilfellene av unormalt vær, som vi ikke tidligere har sett, på samme tid over hele den nordlige halvkule.

Mens en del forskere fortsatt er skeptiske til jetstrøm-teoriene, er Mann overbevist om at utviklingen i Arktis er viktig for å forstå ekstremt vær lenger sør.

Hvis sammenhengen er reell, kan sommere som den i år bli langt vanligere enn forskerne så langt har forventet.

SE VIDEO: Klimaforsker med innrømmelse: – Vi burde vært tydeligere