Norge i startgropa for en plass i FNs sikkerhetsråd

Om Norge lykkes med å få et sete i FNs sikkerhetsråd fra 2021, vil det være nøyaktig 20 år siden sist. Foto: AP / NTB scanpix
Om Norge lykkes med å få et sete i FNs sikkerhetsråd fra 2021, vil det være nøyaktig 20 år siden sist. Foto: AP / NTB scanpix Foto: NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Neste uke starter FNs høynivåuke. Da går også startskuddet for Norges kamp for en plass i Sikkerhetsrådet.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Først i juni 2020 skal FNs hovedforsamling stemme over hvem som skal fylle de to ledige plassene i Sikkerhetsrådet. Men valgkampen har allerede begynt. Den kan ende med et spurtoppgjør mellom Norge, Canada og Irland.

Når verdens statsledere mandag møtes til generaldebatt i FN i New York, vil norske UD-lobbyister sverme rundt i gangene, væpnet med argumenter for at Norge for femte gang bør få et sete i FNs sikkerhetsråd. Norges kandidatur blir også et tydelig bakteppe for statsminister Erna Solbergs (H) tale til FNs hovedforsamling. I tillegg skal Solberg også ha en rekke bilaterale møter med stats- og regjeringssjefer for å hente støtte.

Ingen favoritt

– Dette vil bli veldig spennende, og valgkampen blir høyst reell. Ingen av de tre er soleklar favoritt, og det er heller ingen som ligger langt bak de andre, sier seniorforsker Sverre Lodgaard ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) til NTB.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Også andre eksperter regner Canada og Irland som tøffe motstandere, og lite vil bli overlatt til tilfeldighetene i kampen om å hanke inn flest stemmer blant FNs 193 medlemsland. I generalforsamlingen teller hver stemme likt, noe som betyr at miniputtstaten Tuvalu blir like viktig som supermakten USA.

Når nåværende London-ambassadør Mona Juul tiltrer som FN-ambassadør ved årsskiftet, vil saken stå høyt på hennes prioriteringsliste. Samtidig er erfarne diplomater hentet inn, blant dem tidligere ambassadør Arild Øyen, mest kjent som den som til slutt fikk Joshua French ut av fengselet i Kongo. Han har fått oppgaven med å sanke stemmer på det afrikanske kontinentet.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

I september ble det oppnevnt et eget team på fem personer, ledet av Ragnhild Imerslund, inntil nylig ministerråd ved den norske ambassaden i London, for å fronte den norske Sikkerhetsråds-kampanjen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Fortrinn

Lodgaard peker på at Irland i manges øyne har en fordel av at de ikke er med i NATO og dermed har lettere for å markere uavhengighet enn Norge og Canada. Canadas statsminister Justin Trudeau har flere ganger vært i klammeri med USAs president Donald Trump, noe som kan gjøre Canadas kandidatur populært blant mindre USA-vennlige stater. Norge er derimot regnet som svært USA-lojal.

– Men vi har en profil som humanitær stormakt og har alltid vært en erklært støttespiller av FN. Norge er også kjent for å fasilitere fredsløsninger, det gir oss et fortrinn, mener Lodgaard, som ikke er i tvil om at en plass i Sikkerhetsrådet er viktig for Norge.

– Rådet er viktig i mange internasjonale sammenhenger. Det er en stemme som blir hørt, slår seniorforskeren fast.

FNs sikkerhetsråd har 15 plasser. Av dem er fem forbeholdt de faste medlemmene USA, Russland, Kina, Storbritannia og Frankrike, mens de øvrige ti går på omgang. Sist gang Norge hadde en plass rundt bordet, var i 2001–2002.