To tenåringer ble mandag drept i Trondheim, mens en tredje ble skadd. En fjerde er siktet for drap etter voldshendelsen. Alle fire er mindreårige, enslige asylsøkere. Foto: Ned Alley / NTB scanpix
Sterk uro for enslige asylbarns kår i Norge
Regjeringen har gjentatte ganger fått krass kritikk for oppfølgingen av enslige mindreårige asylsøkere. Dagens praksis er ikke god nok, ifølge Redd Barna.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Alle de fire personene som var involvert i voldshendelsen i Trondheim mandag, kom til Norge som mindreårige, enslige asylsøkere. De to afghanerne på 17 og 19 år som ble drept i hendelsen, hadde begge fått opphold i Norge, mens den siktedes situasjon i landet fortsatt var uavklart.
Redd Barnas Thale Skybak understreker at hun ikke kjenner til hendelsen i Trondheim selv, og at hun ikke kan uttale seg om denne konkrete saken. Men på generelt grunnlag er hun sterkt kritisk til måten enslige mindreårige asylsøkere ivaretas på i Norge.
– Det er bredt dokumentert gjennom forskning at den praksisen med midlertidig opphold som føres i dag, er skadelig for barna, sier Skybak til NTB.
– Alle barn har rett til skolegang, omsorg og ivaretakelse. Det får de i dag, men heller ikke dette tilbudet er godt nok.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenAktuelt: Dobbeltdrapet i Trondheim: Frigir navnene på de drepte
Midlertidig opphold
I sitt såkalte Barnometer vurderer Redd Barna regjeringens innsats på området. Når det gjelder oppfølgingen av enslige mindreårige asylsøkere, er organisasjonens konklusjoner nedslående.
Regjeringen får kritikk for ikke å ha gjeninnført rimelighetsvilkåret knyttet til internflukt, og for å videreføre bruken av midlertidig opphold, i strid med anbefalingene fra FNs barnekomité.
Det har de siste årene vært en økning i antallet enslige mindreårige som kommer til Norge, får midlertidig opphold og må forlate landet når de fyller 18 år. Og de som returneres, kan bli sendt tilbake til internflukt i hjemlandet.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Denne praksisen gjør denne gruppen barn og unge syke og skader barna. De blir deprimerte og passive og orker ikke delta på aktiviteter. De lever i stor usikkerhet, sier Skybak, som er seksjonsleder for Redd Barnas norgesprogram.
Fakta om enslige mindreårige asylsøkere i Norge:
* I 2015 oppga 5.300 personer at de var under 18 år og uten foreldre eller foresatte da de søkte asyl i Norge, ifølge Utlendingsdirektoratet (UDI). De fleste kom fra Afghanistan, Eritrea og Syria.
* Hittil i år har 325 oppgitt å være enslige mindreårige, mens tallene for de to foregående årene var henholdsvis 191 og 320 personer.
* Barn som er mellom 15 og 18 år, får tilbud om å bo på asylmottak for enslige mindreårige i regi av UDI.
* Barn under 15 år får tilbud om plass på et omsorgssenter for mindreårige i regi av Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat).
* Enslige mindreårige asylsøkere har rett til å få oppnevnt en representant i Norge. Dette er en voksen person som skal være i foreldrenes sted og ivareta asylsøkerens juridiske og økonomiske rettigheter, men uten å ha omsorgsansvaret for barnet.
* Fra 2010 til og med 2017 fikk 6.045 enslige mindreårige asylsøkere opphold i Norge, og i samme periode hadde 559 enslige mindreårige fått familiemedlemmer til Norge, ifølge UDI-tall gjengitt av P4.
(Kilder: UDI, Bufetat, Redd Barna)
Ikke lovfestet
Videre kritiseres regjeringen for at enslige mindreårige asylsøkere over 15 år fortsatt får «dårligere omsorg enn andre barn, i strid med anbefalinger fra blant annet FNs barnekomité».
Redd Barna peker også på at regjeringen ikke har fulgt opp Stortingets vedtak fra 2017 om å fremme forslag til lovfesting av omsorgsansvaret for enslige mindreårige asylsøkere. Det er UDI, ikke barnevernet, som har omsorgsansvaret for barn mellom 15 og 18 år.
– Vi har tatt til orde for at disse barna må få omsorg fra barnevernet, sier Skybak.
I sommer fikk Norge også kritikk fra FNs barnekomité, som er bekymret for barns levevilkår i asylmottak, retur til utrygge områder og barn som forsvinner fra asylmottak. Også FN trekker fram bruk av midlertidig oppholdstillatelser som problematisk.
Barnekomiteen anbefaler at barn bare skal bo i asylmottak kortest mulig tid, og at myndighetene må gjøre mer for å finne barn som forsvinner fra mottak.
Artikkelen fortsetter under annonsenAktuelt: Trondheims ordfører: – Utrolig trist
– Myte om ankerbarn
En påstand som ofte fremmes i diskusjonen om asylbarn, er at familier i fattige land sender barna sine til Norge for å få opphold, for deretter selv å komme etter gjennom familiegjenforening.
– Det er en myte at man kan kalle det ankerbarn. Det er bredt dokumentert at bare et fåtall enslige mindreårige som kommer til Norge, får familiegjenforening, sier Skybak.
Hun peker på at familiegjenforening ikke er en problemstilling med dagens praksis, med utstrakt bruk av midlertidig opphold.
I januar i år viste statistikken at 6.045 enslige mindreårige hadde fått opphold i Norge siden 2010. I samme periode hadde 559 enslige mindreårige fått familiemedlemmer til Norge, ifølge tall P4 hadde fått fra UDI.
