Politiets utgifter til personell økte kraftig i 2017

Politidirektør Odd Reidar Humlegård kan fastslå at politiets utgifter til personell økte med hele 17 prosent fra 2016 til 2017. Selv om politidekningen er blitt bedre, fastslås det er handlingsrommet er blitt noe lavere. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix
Politidirektør Odd Reidar Humlegård kan fastslå at politiets utgifter til personell økte med hele 17 prosent fra 2016 til 2017. Selv om politidekningen er blitt bedre, fastslås det er handlingsrommet er blitt noe lavere. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix Foto: NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Politiets utgifter til personell økte med 17 prosent til 12,8 milliarder kroner fra 2016 til 2017. Politidekningen har økt, men økonomien er strammere enn før.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Utgifter til personell i politiet økte fra i underkant av 11 milliarder kroner i 2016 og utgjorde 75 prosent av politiets totale driftsutgifter i fjor, viser tall fra årets ressursanalyse. I gjennomsnitt var det 16.217 årsverk i politiet i fjor, og lønnsutgiftene kom opp i 10,2 milliarder kroner.

Utgifter til materiell var den nest største utgiftsgruppen, og sto for 11 prosent av de totale driftsutgiftene i politiet i fjor. Av de drøye 1,5 milliarder kronene gikk 890 millioner kroner til IKT-materiell. 8 prosent av politidistriktenes driftsutgifter gikk til betaling av husleie.

Totalt økte politiets driftsutgifter med i overkant av 2 milliarder kroner til 17,3 milliarder kroner i 2017.

Strammere økonomi

Samtidig viser analysen at politidekningen, som er antall politiårsverk målt per 1.000 innbyggere, økte fra 1,76 i 2016 til 1,81 i 2017. Tallet er målt som årlig gjennomsnitt og antas å øke til 2 politiårsverk per 1.000 innbyggere i 2020. Om målsettingen skal nås avhenger imidlertid av at prognoser for befolkningsvekst og forutsetninger knyttet til nettotilgang for politiårsverk slår til.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Politidirektoratet opplyser at til tross for at politiets budsjetter er styrket, så opplever distriktene at den økonomiske situasjonen er stram – og at den gradvis blir strammere.

Politidirektoratet fastslår at mens politidistriktene siden 2013 har blitt tilført betydelige budsjettmidler, har arbeidsomfanget økt relativt mer. Dermed var også handlingsrommet noe lavere i 2017 enn i 2013.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Samlet sett trekker disse to indikatorene i retning av en svak svekkelse i handlingsrommet for politidistriktene i perioden 2013-2017, fastslås det.

Tre grupper

Totalt var det 9.532 politistillinger i fjor, 1.199 flere enn i 2013. 1.050 av disse har gått til styrking av bemanningen i politidistriktene, og fra 2013 til 2017 økte antallet politistillinger med 14 prosent. Antallet juriststillinger har økt med 18 prosent de siste fem årene, mens det er blitt 14 prosent flere sivile stillinger.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I ressursanalysen er politiet gruppert inn i de tolv politidistriktene, særorganene Kripos, Økokrim, Politiets utlendingsenhet og Utrykningspolitiet, samt andre enheter: Grensekommissariatet, Nasjonalt ID-senter, Politihøgskolen, Politidirektoratet, Namsfogden i Oslo, Politiets IKT-tjenester og Politiets fellestjenester.

Verken Politiets sikkerhetstjeneste, Justis- og beredskapsdepartementets egne bevilgninger eller Sysselmannen på Svalbard er inkludert i analysen.