Klimaendringer med store følger for bebyggelse på Svalbard

Fjellet Sukkertoppen med de karakteristiske spisshusene i Longyearbyen. Her fra arbeidet i fjor da NVE utredet hvordan man best kan sikre bebyggelsen i Longyearbyen mot ras. De siste årene har det gått flere ras fra Sukkertoppen. Foto: Tore Meek / NTB scanpix
Fjellet Sukkertoppen med de karakteristiske spisshusene i Longyearbyen. Her fra arbeidet i fjor da NVE utredet hvordan man best kan sikre bebyggelsen i Longyearbyen mot ras. De siste årene har det gått flere ras fra Sukkertoppen. Foto: Tore Meek / NTB scanpix Foto: NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Permafrosten under bygg på Svalbard smelter og har gjort at verdens frølager må endres, hytter må flyttes og 250 boliger rives fordi grunnen svikter.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Tradisjonelt har bygningsmassen på Svalbard stått på trepæler slått ned i permafrosten, men med klimaendringene tiner mer og mer av det øverste jordlaget. Det gjør at både trepælene står i fare for å råtne og underlaget blir ustabilt så husene får store setningsskader, skriver Aftenposten. Klimaendringer øker også risiko for skred.

Eksperter anslår at rundt 250 boliger, inkludert 100 studentboliger, sannsynligvis må fraflyttes, fordi de ligger i faresonen.

Det ble allerede i mai klart at klimaendringene ville føre til regjeringens første klimaregning, og nå melder avisen at Kommunal- og moderniseringsdepartementet må ut med 220 millioner kroner til utbedrings- og fornyingstiltak.

Aktuelt: – Spesielt stor risiko for ekstreme temperaturer de neste fire årene

Det er snakk om 60 spesialbygde Statsbygg-eide boenheter som skal erstatte hus som ble tatt av to snøskred som rammet Longyearbyen i 2015 og 2016, da to personer omkom. Fundamenteringen er nå av stål, ikke tre, og festes i fjell, ikke i den sviktende permafrosten.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Store summer må også brukes til skredsikring, pluss at det ska bygges en gigantisk fryseboks til verdens frølager fra 2008 for å sikre at temperaturen holdes på rett nivå framover. Prislappen er 100 millioner kroner, regningen får Landbruks- og matdepartementet.

Aktuelt: Forskere: Vanskeligere å kontrollere global oppvarming enn antatt