DAB-omleggingen ble gjennomført over hele landet i 2017. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
Ny bok om DAB-omleggingen– De folkevalgte erkjente sine manglende forutsetninger
I en ny bok skriver pressemann Thor Viksveen at Stortinget var for lite kritiske da de vedtok radiodigitaliseringen i Norge. NRK og P4 kjenner seg ikke igjen i beskrivelsene til Viksveen.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Viksveen sier til Aftenposten at det hadde blitt mindre bråk rundt DAB-omleggingen hvis prosessere hadde vært mer åpne.
– Slik jeg ser det, var DAB-overgangen i stor grad et spill i et lite nettverk, sier han til avisen.
Viksveen, som er tidligere sjefredaktør i NTB, har nylig kommet med boka «DAB - utdatert før det er oppdatert?». 72-åringen, som har over 40 års erfaring i pressen, er i boken kritisk til hvordan Stortinget lot NRK, P4 og Bauer Media styre prosessen som førte frem til slukking av FM-nettet og innføring av DAB.
Fakta om overgangen til DAB-radio i Norge
* FM-nettet ble tatt i bruk i Norge i 1954.
* Digital Audio Broadcasting (DAB), på norsk digital lydkringkasting, er en europeisk standard for digitalradio som skal erstatte dagens FM-sendinger.
* Standarden krever nytt mottakerutstyr (DAB-radioer).
* I 1995 startet NRK prøvesendinger med DAB, som gir plass til flere kanaler.
* En oppgradert versjon av dab, kjent som DAB+, ble lansert internasjonalt i 2007 og ble tatt i bruk i Norge fra 2010. DAB+ gir plass til flere radiokanaler og rom for flere tilleggstjenester.
* DAB+ fungerer ikke på gamle dab-radioer.
* NRK og andre landsdekkende radiostasjoner har ønsket raskest mulig overgang til DAB+ for å spare penger.
* De ble bønnhørt i 2015 da regjeringen vedtok at Norge, som foreløpig eneste land, skal stenge FM-nettet i løpet av 2017. Slukkingen av FM-nettet ble innledet i Nordland onsdag 11. januar 2017. Siden er nettet blitt stengt skrittvis i hele landet.
* 20. september slukket NRK sine FM-sendinger på det sentrale Østlandet (Østfold, Vestfold, Oslo og Akershus).
* 8. desember slukket også P4, Radio Norge og noen lokalradioer sine sendinger på FM-nettet i de samme fylkene.
* Stengningen av hovednettet ble avsluttet 13. desember med Troms og Finnmark
* Det er fortsatt mulig å høre lokalradio på FM-nettet etter slukkingen. 189 lokalradiostasjoner har konsesjon til og fortsetter med å sende på FM, foreløpig ut 2021.
(Kilde: NTB)
– Jeg hadde sagt nei til DAB, dersom jeg skulle tatt endelig stilling til saken da jeg var kulturminister. Nå trenger Stortinget en grundig evaluering av hele prosessen, sier Ap-politiker Trond Giske til Aftenpsoten.
Giske, som i dag er mediepolitisk talsperson i Arbeiderpartiet, behandlet flere DAB-spørsmål i Stortinget under perioden som kulturminister.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
– Hun hadde ikke tilstrekkelig teknologisk kompetanse
DAB-innføringen ble vedtatt av Stortinget i 2011. Da var det Anniken Huitfeldt (Ap) som var kulturminister. Det var kun Fremskrittspartiet som stemte imot forslaget i Stortinget.
«Politikerne var tidlig ute med å slå fast at det var aktørene selv, i realiteten NRK og P4, som måtte bestemme teknologivalgene for fremtidens radio. De folkevalgte erkjente sine manglende forutsetninger for å treffe slike valg, og de så det heller ikke som sin oppgave.»
Thor Viksveen retter kritikk mot Stortinget i sin DAB-bok. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
Dette skriver Viksveen i boken, hvor han tar for seg hele DAB-utviklingen i Norge. Norge har hatt tolv kulturministere siden DAB-spørsmålet for første gang dukket opp for regjeringen i 1991.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen«Med unntak for Trond Giske (2005–2009) er det svært få av dem som har klart å artikulere adekvate og prinsipielle synspunkter på det som skjedde underveis. Den eneste, i tillegg til Giske, som virkelig engasjerte seg i problemstillingen, var Anniken Huitfeldt (2009–2012), men hun hadde ikke – som de fleste statsråder – tilstrekkelig teknologisk kompetanse og nødvendig tid til å innta andre standpunkter enn de som byråkratiet, i nært samarbeid med radioaktørene, hadde lagt til rette for», skriver han.
Artikkelen fortsetter under annonsenAnniken Huitfeldt har ikke besvart ABC Nyheters henvendelse.
– Stortinget bestemte at prosessen skulle være aktørstyrt,
Ansvarlig for DAB-prosjektet i NRK, Øyvind Vasaasen, sier at DAB-prosessene ikke har vært lukket, slik som Viksveen påstår i boken.
– Beslutningen om overgangen fra FM til DAB var en langvarig, åpen og svært grundig prosess. Dette er godt dokumentert, sier han til ABC Nyheter.
– Viksveen mener at NRK, P4 og Bauer Media selv bestemte premissene for dagens radiomarked. Stemmer dette?
– Stortinget bestemte at prosessen skulle være aktørstyrt, og alle radioaktører i Norge hadde muligheten, i flere omganger, til å være med på utbyggingen av sendernettene for DAB, påpeker Vasaasen.
(Se video: Her slukkes FM-nettet)
Direktør for P4-gruppen, Kenneth Andresen, sier at gruppen ikke kjenner seg igjen i Viksveens beskrivelse av den politiske prosessen rundt radiodigitaliseringen.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Dette har vært en langvarig, åpen og demokratisk prosess, hvor alle med interesse for saken hadde god tid og mange muligheter til å sette seg inn i den, og ikke minst fremme sine synspunkter rundt den, sier han til ABC Nyheter.
Artikkelen fortsetter under annonsen
– Oppleves som litt spesielt
Andresen sier videre at forestillingen om at P4 og Bauer Media har hatt et ønske om å være alene om å sende på det riksdekkende kommersielle DAB-nettet, er feil.
Kenneth Andresen er redaktør for P4-gruppen. Foto: Morten Krogvold
Han forteller at P4-gruppens ønske var å få flere aktører med på finansieringen og utbyggingen av et riksdekkende digitalt radionett.
– Til tross for at vi aktivt inviterte flere med i prosjektet, var det ingen som ønsket å påta seg deler av dette ansvaret. Det oppleves derfor som litt spesielt at vår vilje til å satse og til å bygge et nett for egen regning og risiko, nå i ettertid brukes i et forsøk på å problematisere eiermangfoldet på riksdekkende radio av de samme aktørene som den gangen ikke ønsket å være med på utbyggingen, mener Andresen.
Aktuelt: Vedum vil skru på FM-nettet igjen
