Eirik Jensen: – Politiet må leve med at informanter er kriminelle

En kampklar Jensen inntok torsdag vitneboksen i Borgarting lagmannsrett for å ta til motmæle mot dommen fra Oslo tingrett der han ble dømt til 21 års fengsel for korrupsjon og grov narkotikakriminalitet.

Der fortalte han blant annet hvordan politiets bruk av informanter gradvis vokste fram på slutten av 1980-tallet. Jensen var selv med i det såkalte Omega-prosjektet, som var blant pionerene.

Dilemma

– Vi skulle ta kontakt med folk på dom og folk i fri dressur. De skulle verves som kilder og informanter. Grensene mellom kilde og informant var ikke definert da. Vi hadde fokus på narkotikakilder, det var primæroppdraget vårt, sa Jensen i retten.

Ifølge den tidligere polititoppen er det et dilemma om man skal se gjennom fingrene med kriminalitet, eller vektlegge samfunnsgevinsten av informantvirksomheten.

– Dette må politiet ta stilling til. Hovedsignalet vi fikk, var at den samfunnsmessige gevinsten var den viktigste, sa Jensen.

Ingen informantinstruks

Jensens forhold til informanter var et viktig tema da saken gikk for Oslo tingrett i fjor. Ifølge påtalemyndigheten brøt Jensen informantinstruksen i sin omgang med sin medtiltalte, «hasjbaronen» Gjermund Cappelen. I retten torsdag gjorde han sitt beste for å forklare juryen hvorfor det var blitt slik.

– Vi hadde ingen informantinstruks. Det ble en bestilling at vi skulle utfordre lovverket selv, sa han.

Jensen har hele veien hevdet at hans medtiltalte var hans informant. Cappelen hevder derimot at Jensen hjalp ham med å innføre tonnevis med hasj.

I retten gikk Jensen også i rette med dagens politi og det han mener er manglende gateerfaring og vilje til dialog med kriminelle miljøer.

– Vi kan ikke ha et tannløst, reaktivt politi. Men det er vi i ferd med å få, sa Jensen.