Jensen: – De verste er ofte de beste

Eirik Jensen i Oslo tinghus der ankesaken mot Gjermund Cappelen og Jensen i Borgarting lagmannsrett startet tirsdag morgen. Foto: Berit Roald / NTB scanpix
Eirik Jensen i Oslo tinghus der ankesaken mot Gjermund Cappelen og Jensen i Borgarting lagmannsrett startet tirsdag morgen. Foto: Berit Roald / NTB scanpix Foto: NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Tiltalte Eirik Jensen mener politiet måtte leve med at informanter hadde en kriminell virksomhet. – Hovedsignalet har vært at den samfunnsmessige gevinsten var viktigst, sier han.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

BORGARTING LAGMANNSRETT (ABC Nyheter): Torsdag har Eirik Jensen brukt store deler av dagen til å fortelle om sitt arbeid mot narkotika-miljøet i Oslo. I 1990 fikk Jensen nå avdøde Truls Fyhn som sjef på narkotikaseksjonen i Oslo politidistrikt.

Fyhn opprettet en egen gruppe kalt «Omega», som skulle fokusere på de tyngste kriminelle i hovedstaden.

Jensen og flere andre politibetjenter fikk klar beskjed om å verve kilder eller informanter.

– Tanken var å få innblikk i miljøet. Fyhn hadde et begrep som sa: «De verste er ofte de beste». De mest kriminelle er de beste kildene til informasjon. Dette er et fornuftig resonnement, sier Jensen.

Les også: Eirik Jensen: – Det gikk en liten faen i meg

– Måtte akseptere det

Juryen i sal 250 Oslo Tingrett ved ankesaken mot Gjermund Cappelen og Eirik Jensen i Borgarting lagmannsrett. Tegnet av Ane Hem Foto: Ane Hem / NTB scanpix
Juryen i sal 250 Oslo Tingrett ved ankesaken mot Gjermund Cappelen og Eirik Jensen i Borgarting lagmannsrett. Tegnet av Ane Hem Foto: Ane Hem / NTB scanpix

På den tiden var det ifølge Jensen vanlig praksis å møte kilder alene. Informasjon fra møtene ble notert ned på papir.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Vi hadde ikke noe datasystem den gangen. Vi hadde noen permer liggende på oppholdsrommet, sier han.

Jensen brukte mye tid på å snakke om kontakten med kilder og hvordan jobben ble en livsstil. Internt i «Omega» skal det ha vært konkurranse om å få den beste informasjonen.

Man måtte leve med at informantene hadde en kriminell virksomhet.

– Ofte har det vært sånn i politiet at dette aksepterer vi. Hovedsignalet har vært at den samfunnsmessige gevinsten var viktigst, sier han.

Les også: Jensens forsvarere varsler nye momenter

Varslet om Cappelen

For å stimulere kriminelle til å snakke lagde politiet et belønningssystem der de som informerte kunne få strafferabatt.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Om det var en kilde som hadde bidratt til oppklaring av straffbare forhold, så kunne vi vitne for vedkommende i lukket rett, sier Jensen.

Gjermund Cappelen i Oslo Tingrett ved ankesaken mot Gjermund Cappelen og Eirik Jensen i Borgarting lagmannsrett. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
Gjermund Cappelen i Oslo Tingrett ved ankesaken mot Gjermund Cappelen og Eirik Jensen i Borgarting lagmannsrett. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

Han understreket at politiet er avhengig av informasjon og kilder.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I 1993 fikk Jensen et varsel fra en kollega om at han hadde kommet over en person som kunne være interessant for politiet. Mannen viste seg å være den medtiltalte bærumsmannen Gjermund Cappelen.

Flydroppsaken

Ifølge Jensen ble Cappelen politiets kilde i 1993, men fikk senere en mer aktiv rolle som informant etter at den såkalte Nordlandsmafiaen kontaktet Bærums-mannen fordi de ville ha hjelp til å smugle inn 100 kilo amfetamin.

Saken ble senere kjent som flydroppsaken.

– Saken kulminerte med at det ble foretatt en pågripelse av 10-12 personer i Lillesand, sier Jensen.

Retten kommer til å lukke dørene under deler av den korrupsjonstiltalte politimannens forklaring.

VIDEO: Dette er saken: