Skoleledere: Ikke-vestlig bakgrunn og sykdom er størst hinder for godt hjem-skole-samarbeid

Så godt som alle de spurte skolelederne er enige i at foreldre generelt sett er engasjert i barnas skolegang. Mer enn tre av fire skoleledere mener imidlertid at det er foreldrene til de barna som trenger minst oppfølging, som engasjerer seg mest i barnas skolegang. Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad / NTB scanpix
Så godt som alle de spurte skolelederne er enige i at foreldre generelt sett er engasjert i barnas skolegang. Mer enn tre av fire skoleledere mener imidlertid at det er foreldrene til de barna som trenger minst oppfølging, som engasjerer seg mest i barnas skolegang. Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad / NTB scanpix Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Foreldre som er syke eller som har ikke-vestlig bakgrunn, er de gruppene som skolene synes det er vanskeligst å få et godt samarbeid med.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det kommer fram i en fersk medlemsundersøkelse gjennomført i regi av Skolelederforbundet, der 560 skoleledere har uttalt seg om hvordan de opplever samarbeidet mellom skole og hjem.

96,2 prosent av de spurte lederne sier seg litt enig, enig eller svært enig i påstanden om at foreldre generelt sett er engasjerte i sitt barns skolegang. 20,1 prosent er svært enige i denne karakteristikken av foreldrene.

76,1 prosent av lederne mener imidlertid at det er foreldrene til de barna som trenger minst oppfølging, som engasjerer seg mest i barnas skolegang.

– Det er svært gledelig at undersøkelsen vår viser at foreldreengasjementet er stort der ute. Samtidig bekrefter undersøkelsen en hypotese som vi har hatt en stund. At det er foreldrene til elever som sliter faglig eller sosialt, som ikke får prioritert samarbeid med skolen, sier forbundsleder i Skolelederforbundet, Stig Johannessen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

To risikofaktorer

I medlemsundersøkelsen blir skolelederne bedt om å rangere hvilke faktorer som de mener i størst grad kan ligge bak sviktende skole-hjem-samarbeid. Faktorene er valgt ut etter innspill fra Skolelederforbundets medlemmer.

57,8 prosent mener at sykdom hos foreldrene i noen eller stor grad kan forhindre et godt skole-hjem-samarbeid. 54 prosent mener det samme gjelder for foreldre med ikke-vestlig bakgrunn. Verken lav utdanning (43,40 prosent), lav inntekt (37,2 prosent) eller arbeidsledighet (47,3) har like stor innvirkning som sykdom eller ikke-vestlig bakgrunn, ifølge de spurte skolelederne.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det viktigste vi kan gjøre, ved siden av å hjelpe disse gruppene med å mestre utfordringer med språk og helse, er å bygge en riktig holdning til hvor viktig skolegang er. Utdanning er den største velferdsskaperen vi har. Den utjevner sosiale forskjeller, virker integrerende og motvirker fattigdom og helseproblemer, sier Johannessen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Skolene må være på tilbudssiden

– Det er også viktig at vi i skolen ikke støter fra oss foreldregrupper ved å definere for smalt hva en god dialog med skolen skal være. Det er skolens ansvar å være på tilbudssiden når det gjelder å finne arenaer hvor alle foreldre kan oppleve at de blir hørt, sier han.

Skolelederforbundet er landets eneste organisasjon kun for skoleledere og organiserer mer enn 3.800 rektorer, inspektører og andre ledere i hele utdanningsløpet.