Spor av kjemiske stridsmidler fra andre verdenskrig funnet i fisk utenfor norskekysten

Artillerigranater fra andre verdenskrig ble observert i Skagerrak i 2002.
Artillerigranater fra andre verdenskrig ble observert i Skagerrak i 2002.
Foto: FFI
Artikkelen fortsetter under annonsen

Mellom 137.000 og 160.000 tonn kjemisk ammunisjon ble dumpet i Skagerrak etter andre verdenskrig.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) opplyser overfor ABC Nyheter at de har undersøkt slimål for å kartlegge eventuelt opptak av stridsmidler i marine organismer som lever i Skagerrak-området.

– Prøver av slimål ble samlet inn under et forskningstokt som ble gjennomført i 2018. Det ble funnet arsenholdige forbindelser relatert til kjemiske stridsmidler i flere av disse prøvene, men på et svært lavt nivå, mindre enn ti nanogram, forteller Marit H. Berger, seniorkonsulent ved FFI, til ABC Nyheter.

Slimål er en saltvannsfisk som er vanlig langs norskekysten. Den befinner seg på mudderbunn fra omlag 20 meter til flere hundre meters dyp, ifølge SNL.

Videre sier Berger at det ikke er undersøkt i hvilken grad forbindelsene eventuelt er tatt opp av andre organismer.

Tidligere i sommer skrev ABC Nyheter om at det var blitt funnet spor av kjemiske våpen i svenske reker.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Sporene ble funnet utenfor øya Måseskär, som ligger på Sveriges vestkyst.

Norske myndigheter godkjente dumping

– For Norges del er denne problemstillingen knyttet til et område i Skagerrak, hvor de allierte i 1945-1947 dumpet utrangerte skip fylt med kjemisk ammunisjon på 600-700 meters dyp. Det er ikke gjort undersøkelser av sjømat fra dette området, sier Berger.

I en FFI-rapport, som ABC Nyheter har fått tilgang til, skriver forskere at det ble dumpet store mengder kjemisk ammunisjon i havet flere steder i verden etter andre verdenskrig.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Stridsmidlene som ble dumpet i Skagerrak

  • Kloracetofenon
  • Difenylklorarsin
  • Difenylcyanoarsin
  • Adamsitt
  • Arsenolje
  • Fosgen
  • Sennepsgass
  • Nitrogensennepsgass
  • Tabun
  • Sarin
  • Cyanogen klorid
  • Excelsior (arsenforbindelse)
  • N-stoff/Klortrifluorid

(Kilde: Forsvarets forskningsinstitutt)

Tyskland satt igjen med mye kjemisk ammunisjon som de allierte mente det var viktig å bli kvitt raskt. Det ble da ansett som riktig å dumpe dette i havet. Dermed ble det dumpet kjemisk ammunisjon i Østersjøen, Nordsjøen og Skagerrak etter krigen, heter det i rapporten.

Oscar Torp, Norges forsvarsminister mellom 1941 og 1945, var med å behandle spørsmålet om dumping av de alliertes skip med kjemisk ammunisjon i Skagerrak. Foto: Sverre A. Børretzen / NTB scanpix
Oscar Torp, Norges forsvarsminister mellom 1941 og 1945, var med å behandle spørsmålet om dumping av de alliertes skip med kjemisk ammunisjon i Skagerrak. Foto: Sverre A. Børretzen / NTB scanpix

Etter press fra de allierte ga norske myndigheter tillatelse til dumping av skip med kjemisk ammunisjon i 1945. Dette ble gjennomført 25 nautiske mil sørøst for Arendal. Det var Storbritannia og USA som hadde regien for operasjonen, som ble gjennomført fra 1. juli 1946 til 18. juli 1947.

Artikkelen fortsetter under annonsen

«Den totale mengden kjemisk ammunisjon som er dumpet, varierer noe fra kilde til kilde, men det er anslått at mellom 137.687 og 160.687 tonn brutto med et innhold på mellom 41 000 og 48 000 tonn kjemiske stridsmidler er dumpet i norsk farvann utenfor Arendal», heter det i rapporten.

Fiskere protesterte mot dumpingen i Skagerrak, og sommeren 1948 ble det dumpet kjemisk ammunisjon på 1000 meters dyp i norsk økonomisk sone i Atlanterhavet.

«I årene etter andre verdenskrig har man observert at kjemiske stridsmidler har begynt å lekke ut fra ammunisjonen, og fiskere i andre deler av verden har fått disse stoffene i fiskegarnet og blitt alvorlig forgiftet», skriver FFIs forskere.

Rester har utgjort risiko for mennesker

Undersøkelsene forskerne har gjort, «viser at det er store forskjeller når det gjelder hvor lang tid det tar før ammunisjonen ruster og innholdet lekker ut».

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

I utgangspunktet er de kjemiske stridsmidlene beskyttet i ammunisjonen, men stridsmidlene vil kunne lekke ut hvis det blir hull på beholderen.

Veggtykkelsen på ammunisjonen og beholderne som ble dumpet i Skagerrak etter krigen, er det store forskjeller på, ifølge FFI.

Etter dumpingen har rester av ammunisjon drevet i land og skapt risiko for mennesker og dyr som har vært i kontakt med ammunisjonen. Tilfeller som dette har først og fremst blitt rapportert i Østersjøen. Her ble ammunisjonen dumpet på relativt grunt vann, mellom 30 og 100 meters dyp, heter det i rapporten.

Flesteparten av de kjemiske stridsmidlene går gradvis i oppløsning ved kontakt med vann, skriver FFI-forskerne. Hvilken effekt stridsmidlene har på vannlevende organismer er uviss, ettersom det er gjennomført få studier på emnet.