Stoltenberg: – Amundsen døde så altfor tidlig

Jens Stoltenberg taler under Hans Kristian Amundsens bisettelse i Nordberg kirke torsdag. Foto: Audun Braastad / NTB scanpix.
Jens Stoltenberg taler under Hans Kristian Amundsens bisettelse i Nordberg kirke torsdag. Foto: Audun Braastad / NTB scanpix.
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Han kunne være streng og blid på samme tid, sier tidligere statsminister Jens Stoltenberg om sin nære venn, rådgiver og taleskriver Hans Kristian Amundsen.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Foruten familien og kona Karen Marie Berg var en rekke Ap-kolleger, pressekolleger og venner på plass i Nordberg kirke da finnmarking, fembarnspappa, kjæreste og eksredaktør Hans Kristian Amundsen ble bisatt torsdag ettermiddag.

Blant dem var Stoltenberg, som hadde Amundsen som statssekretær og taleskriver fra 2011 til 2013.

I minnetalen beskrev han Amundsen som en mann som hadde en enestående evne til å sette ord på følelser og fange stemninger, noe som spesielt gjorde seg gjeldende i dagene etter terrorangrepet 22. juli 2011.

– Da fanget han ikke bare følelser. Ordene «Mer åpenhet, mer demokrati, men aldri naivitet» bidro til å forme holdninger. Det satte kursen da vårt land ble satt på sin største prøve i fredstid. Hans Kristian betød mye for hvordan Norge håndterte terrorangrepet, sa Stoltenberg.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Bakgrunn: Ap-topp Hans Kristian Amundsen er død

– Døde for tidlig

De ble nære venner, holdt tett kontakt og møttes til en tur på byen få dager før Amundsen døde.

– Vi pratet om det meste. Løste en del verdensproblemer og noen vesentlig mer kompliserte nasjonale spørsmål, sa Stoltenberg til humring blant benkeradene i den fullsatte kirken.

– Han kunne være nesten skremmende streng, og samtidig hyggelig, sjarmerende og blid. Den allsidigheten gjorde at jeg ble veldig glad i ham, og det tror jeg gjelder for mange, sa Stoltenberg etter bisettelsen.

I minnetalen fortalte Stoltenberg hvordan Amundsen den siste kvelden de hadde sammen snakket varmt om kona, barna og livet.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Vi la vidløftige planer om alt vi skulle gjøre i mange år framover. Det var en perfekt sommernatt. Få dager etter døde Hans Kristian. Vi skal alle dø, men Hans Kristian døde så altfor tidlig.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Også Ap-leder Jonas Gahr Støre utviklet et nært vennskap med Amundsen.

– Han var hel ved. Rett fram, ærlig, modig og til å stole på, sier Støre.

– Raus familiemann

Prest Trond Bakkevig understreket hvordan Amundsen la vekt på at han kom fra fattige kår og hvordan hans historie sammenfalt med Arbeiderpartiets historie og fremveksten av velferdsstaten.

– Han var også leken og utrolig raus som familiemann, og alltid intenst til stede, sa Bakkevig.

Kona Karen Marie Berg fulgte opp med en varm tale som fikk kirkesalen til å både humre og gråte. I tillegg holdt to av Amundsens fem barn taler.

Det gjorde også venn og pressekollega Alf Hildrum. Han snakket om hvordan Amundsen bidro til omstilling i arbeiderpressen og forfektet fri, avslørende, opplysende og engasjerende journalistikk.

Vennen Terje Myklevoll fortalte jakthistorier og om hvordan Amundsen tok de tyngste løftene. Han refererte også til boka Amundsen jobbet med og som handlet om tiden etter 22. juli.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Kraftfull

Den uavhengige pressemannen var noe Stoltenberg fikk merke før han ansatte Amundsen som statssekretær i 2011.

– Da min regjering et par år tidligere foreslo å kutte subsidier til biodiesel skrev redaktør Hans Kristian Amundsen i Nordlys at jeg var «maktarrogant» og «uten respekt for Stortinget». Senere kalte han meg veik og skrev: «I lag med sin politiske lillehjerne Schjøtt Pedersen fremstår Stoltenberg farlig maskinmessig og uten kontakt med landets puls», mintes Stoltenberg, noe som fikk hele kirken til å trekke på smilebåndene.

– Noen mente det var dristig av meg å ansette Hans Kristian, men tatt i betraktning hva han hadde ment om meg – sin nye sjef – var vel han den mest dristige, fortsatte den tidligere statsministeren.

– Uansett ble resultatet et fantastisk samarbeid og nært vennskap. Hans Kristian var en god rådgiver fordi han turte å gi meg motstand. Vi utfylte hverandre. Vi gjorde hverandre gode.