Forsker: Mindre flått i tørken – men mer flått nå enn før

Flåtten trives ikke i tørken, men været gir likevel ingen store utslag på flåttbestanden i Norge. Faktisk er det mer flått i Norge nå enn for en generasjon tilbake, ifølge en forsker. Foto: Erlend Aas / NTB scanpix
Flåtten trives ikke i tørken, men været gir likevel ingen store utslag på flåttbestanden i Norge. Faktisk er det mer flått i Norge nå enn for en generasjon tilbake, ifølge en forsker. Foto: Erlend Aas / NTB scanpix Foto: NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Tørkesommeren er dårlig nytt for flåtten, som er avhengig av fuktig vær for å suge blod. Men alt i alt er det mer flått nå enn før, ifølge forsker.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Flåtten trives ikke i tørken, og i områdene det har vært tørrest denne sommeren er det derfor lite flått, sier førsteamanuensis Audun Slettan ved Universitetet i Agder.

Forskeren understreker at han snakker på generell basis, for det er ikke gjennomført noen nyere undersøkelser av hvor flåtten befinner seg i landet.

– Men du finner ikke flåtten på en brunsvidd plen, sier Slettan.

Flåtten trenger nemlig fuktighet for å kunne klatre opp på gresstrå, der de venter på at et bytte skal gå forbi som de kan suge blod fra.

I løpet av en livssyklus må flåtten suge blod tre ganger for å utvikle seg; som nyklekket larve, halvvoksen og voksen flått.

Hardføre

Men tørken i sommer gir likevel ikke nevneverdige utslag på flåttbestanden i Norge i det store bildet.

Flått er nemlig svært hardføre dyr.

– De kan fint leve i både ett og to år uten å suge blod, sier forskeren.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Ett flåttpar får om lag 2.000 egg. Mange av disse eggene klarer seg ikke, men det er nettopp derfor flåtten legger så mange egg.

– Selv om mange bukker under, holder det jo at to flått overlever for at bestanden holdes ved like, sier Slettan.

Mer flått

Faktisk er det alt i alt mer flått nå enn for en generasjon tilbake, ifølge Slettan. Det skyldes at skogen vokser til flere steder.

– Før var det husdyr i skogen som gresset, og det var derfor flere åpne områder der solen kom til og det ble tørt. Nå opplever man at det gror til flere steder, og gress som tidligere var beite vokser fritt, sier han.