Voldsforsker: – Mindreårige dreper som oftest fremmede

<p>Voldsforsker Ragnhild Bjørnebekk ved Politihøgskolen sier det er stor forskjell på relasjonene til drapsofre i drapssaker, avhengig av om det er en mindreårig eller en voksen som har begått drapet Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix</p>
Voldsforsker Ragnhild Bjørnebekk ved Politihøgskolen sier det er stor forskjell på relasjonene til drapsofre i drapssaker, avhengig av om det er en mindreårig eller en voksen som har begått drapet Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

Voksne som begår drap har ofte nære relasjoner til offeret, mens mindreårige i større grad tar livet av fremmede, ifølge voldsforsker Ragnhild Bjørnebekk.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

De siste fem årene har politiet i Norge etterforsket sju drapssaker der mindreårige enten har erkjent gjerningen eller er siktet.

Ifølge voldsforsker Ragnhild Bjørnebekk ved Politihøgskolen viser studier at det er stor forskjell på voksne og mindreårige som dreper og relasjonene mellom gjerningsperson og offer.

– Mens drap begått av voksne personer ofte involverer nære relasjoner, som for eksempel partnerdrap, dreper mindreårige i større grad fremmede og bekjente, sier Bjørnebekk til NTB, og trekker fram aggresjonsproblemer og lav impulskontroll som hyppige gjengangere blant mindreårige som dreper.

Fakta om saker der mindreårige har erkjent eller er siktet for drap

De siste fem årene har politiet i Norge etterforsket sju drapssaker der mindreårige enten har erkjent gjerningen eller er siktet. Den kriminelle lavalderen i Norge er 15 år, og personer som er yngre enn dette, kan ikke straffes.

* 30. juli 2018: 13-årige Sunniva Ødegård blir funnet død på Varhaug i Rogaland. En 17-årig gutt fra samme sted er siktet for drap.

* 14. juli 2018: 18-årige Håvard Pedersen blir knivstukket mens han er på jobb på Coop Byggmix i Vadsø. Han blir erklært død kort tid etter. En 17-årig gutt som kom til Norge som mindreårig asylsøker fra Afghanistan i 2015, er siktet for drap.

* 26. juli 2017: 17 år gamle Marie Skuland og en kvinne på 23 år blir knivstukket på Sørlandssenteret i Kristiansand. 17-åringen dør av skadene. Ei jente som var 15 år da knivstikkingen skjedde, blir i Kristiansand tingrett dømt til elleve års fengsel for drap og drapsforsøk. Hun har anket dommen.

5. desember 2016: Tone Ilebekk (48) og Jakob Abdullahi Hassan (14) blir knivstukket i skolegården på barneskolen Wilds Minne i Kristiansand. En gutt som var 15 år på det tidspunktet, er dømt til elleve års fengsel.

* 29. august 2015: 14 år gamle Alma Gabriela Knutsen blir funnet død i Søgneelva i Søgne i Vest-Agder. En 14 år gammel gutt vedgår i avhør å ha tatt livet av henne. Gutten blir tatt hånd om av barnevernet.

* 28. oktober 2014: Miljøterapeut Anna Kristin Gillebo Backlund (30) blir drept på den private barnevernsinstitusjonen Små Enheter i Vollen i Asker. Ei jente, som var 15 år på gjerningstidspunktet, blir dømt til forvaring i ni år, med en minstetid på seks år, for overlagt drap. Det er første gang et barn dømmes til forvaring.

* 10. oktober 2013: En tre år gammel gutt blir funnet død utenfor en bolig i Sagvåg på Stord. Den 13 år gamle fosterbroren tilstår å ha drept ham. Etter utredning får 13-åringen et behandlingstilbud i regi av spesialisthelsetjenesten.

Psykolog Pål Grøndahl understreker at hjernen ikke er ferdig utviklet før man når 20-årsalderen og at det derfor naturlig nok er forskjeller på unge og voksne som begår drap.

Unge har en mindre utviklet hjerne enn voksne, foretar mer impulsive handlinger og har mindre motforestillinger. Ofte ser man en sammenheng mellom rus og drap, selv om det ikke er en direkte årsak. Unge er allerede svært impulsive, og hvis de da i tillegg ruser seg, så pleier det sjelden å være til gunst for de handlingene vedkommende gjør, sier han.

Begår sjelden drap igjen

Grøndahl peker på amerikansk forskning som sier at det er sjelden mindreårige som blir dømt for drap, begår en ny drapshandling senere i livet.

– Det er som oftest veldig liten sannsynlighet for gjentakelse når det kommer til mindreårige drapsutøvere, fordi de utvikler seg og modnes. Forutsett at de får rimelig oppfølging og ikke utsettes for ytterligere traumer, så går det vanligvis ganske bra med de fleste av dem, sier han.

Grøndahl legger til at har man først krysset en slik terskel, kan det være enklere for noen å begå et nytt drap og at det hele avhenger veldig av oppfølging.

Risikofaktorer

Det finnes lite skandinavisk forskning på drap begått av mindreårige, på grunn av at det skjer forholdsvis sjelden.

– Grunnen til at vi har så få drap blant mindreårige her til lands, skyldes nok et velfungerende og forebyggende velferdssamfunn som fjerner mange av risikofaktorene veldig tidlig. De største risikofaktorene er vold i familien, store sosiale problemer, rusmisbruk og barn som tidlig har vært utagerende, sier Bjørnebekk.

Hun legger til at veldig mange mindreårige som har begått drap ofte har falt utenfor.

– Mange av dem har tidlig opplevd manglende støtte hjemmefra, og søker seg derfor til grupper som ligner seg selv. Ofte gjenger med utagerende ungdom, hvor det i stor grad forekommer bagatellisering av vold, sier hun.

Kombinert med annen type kriminalitet

Bjørnebekk mener at mange drap gjort av mindreårige ofte utøves i forbindelse med en annen type kriminalitet.

– Mange drap blant mindreårige utøves gjerne i forbindelse med for eksempel overgrep, ran og lignende andre typer kriminalitet, sier hun.

Voldsforskeren deler gruppen mindreårige inn i de over og de som er under 15 år. Hun sier det i Norge er svært sjelden barn under 15 år begår drap.

– I de drapene som blir begått av personer som er under 15 år, handler det oftest om lek som kommer ut av kontroll og involverer ofte drukning eller kveling. Der er det som oftest en overvekt av jenter, mens i alderen 15–18 år er det en overvekt av menn, sier Bjørnebekk.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden
Populært