Mange frodige stedsnavn i norske sjøkart

Ofte er navn på holmer, skjær, båer og grunner noe på kanten.

– Stedsnavn i sjøkart ble i eldre tider samlet inn av sjømålingslaget som målte opp sjøområdet. Det ble gjort ved at hydrografen eller en annen på laget snakket med fastboende, bønder og fiskere som hadde bodd på stedet helst i generasjoner, forteller senioringeniør Inger Tollefsen i sjødivisjonen i Statens kartverk til NTB.

Sjekk hvordan været blir fremover der du er

Spermbanken

Spermbanken utenfor Nesodden ble i 2006 kåret til Norges morsomste stedsnavn. Det er et rundt 35 meter dypt område i Bunnefjorden. Det kom inn på kartene for første gang i 1972, men opphavet er nok langt eldre. Fra gammelt av er området kjent som gyteplass for fisk og noen mener at det er bakgrunnen for navnevalget, mens andre mener at det kommer av hyppige besøk av spermhval i området for mange år siden.

Nesodden kan for øvrig også skilte med Kjerringrævgrunnen. Det er en 16 meter dyp grunne litt nord for øygruppen Steilene og har fått navnet fra et nes som stikker ut og som visstnok skal ligne på … ja, nettopp! Navnet kom første gang inn på kartene i 1906.

Les også: Sommer i Vardø: Evig sol, ingen kø og Cod is Great

– Mye følelser

– Det er mye følelser i stedsnavn. Dette gjør seg klart gjeldende når det kommer et nytt sjøkart som studeres nøye av lokale sjøfarende. Vi får ofte mer tilbakemelding på stedsnavn fra brukerne enn på annen informasjon i kartbladet, sier Tollefsen.

Lenger ut i Oslofjorden finner vi Merrapanna. Navnet befinner seg både i Sarpsborg og Fredrikstad kommuner, men først og fremst tenker man på en høyde på et nes utenfor Hankø. Dersom høyden fra sjøen kan se ut som pannen på en hest, kan nok det være et mulig opphav til navnet.

Reportasje: Ikke alle har et syskenbån på Gjøvik – det bare virker slik

Fredagshølet og Fisebukta

I Hvaler-skjærgården finner vi også den lune havna med navnet Fredagshølet–en populær havn nettopp på fredager – og skjæret Møkkalasset. Sistnevnte finnes mange andre steder, blant annet i Bærum, Frogn og Hurum.

Man kan jo også lure på opprinnelsen til steder som grunnen Ostekrakk utenfor Slevik i Fredrikstad kommune, holmen Eggeløysa utenfor Harøy i Møre og Romsdal samt navnebroren utenfor Rabbenes i Troms og ikke minst Prestkoneholet i Hordaland. Verdt å nevne er også skjæret Runken som ligger utenfor Brekkestø i Lillesand.

Utenfor Larvik kan båtfolk kose seg i Fisebukta som ligger ved Fisebuodden, i Sande i Vestfold finner vi Møkkabukta, mens Faenshølet på Tjøme bærer preg av en ikke helt lykkelig hendelse. Det siste er for øvrig en fellesnevner for mange stedsnavn.

Aktuelt: Disse ferielandene gjør oss mest bekymret

Oppkalt etter ulykker

– Stedsnavn som er blitt samlet inn gjennom tidene og som er havnet i sjøkart, har noen ganger oppstått på grunn av en uheldig hendelse. Dette ser man tydelig på stedsnavn på farlige skjær og grunner hvor en uheldig fisker eller båtfører har fått ødelagt skip eller utstyr. Utenfor Stad i Selje kommune finnes for eksempel grunner ved navn Utryggen og Skitnefluda som er merket med en lysbøye med navnet Gamla, avslutter Tollefsen.

Alle stedsnavn i norske sjøkart er hentet fra eldre sjøkart og om nødvendig modernisert til dagens korrekte skrivemåte. Navn blir valgt i samråd med stedsnavnstjenesten i Språkrådet.

Det er mange måter å få til båtulykker på, som denne videoen viser: