Forskere testet effekt av 5:2-diett versus jevn kalorireduksjon

Trendy dietter er ikke nødvendigvis bedre enn den gode, gamle metoden: Spise med måte. Foto: Thomas Brun / NTB scanpix
Trendy dietter er ikke nødvendigvis bedre enn den gode, gamle metoden: Spise med måte. Foto: Thomas Brun / NTB scanpix Foto: NTB scanpix

Dietter med periodevis faste har vært svært trendy de siste årene. Norske ernæringsforskere har testet en av dem, 5:2-dietten, opp mot tradisjonell slanking.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Klinisk ernæringsfysiolog Tine Sundfør og hennes medarbeidere har i år publisert studien som sammenligner effekten av de to metodene, på National Center for Biotechnology Information.

Konklusjonen er at både periodevis og kontinuerlig energibegrensning har en effekt på vekttap og er risikofaktorer for hjerte/kar-sykdommer. Det er imidlertid en forskjell. Deltakerne i studien som sto på 5:2-dietten, som innebærer delvis faste i to av ukens dager, og at man spiser fritt de resterende fem dagene, kunne oppleve mer uttalt sultfølelse enn kontrollgruppen, de som rett og slett sørget for å spise litt mindre hver dag.

Det er blitt hevdet at periodevis faste skal være mer effektivt enn å redusere energiinntaket jevnt over alle ukens sju dager, men det mangler langtidsstudier som undersøker dette. Sundførs studie fant ikke bevis for påstanden.

Sto løpet ut

Med i studien var 112 voksne personer med abdominal fedme, det skumle magefettet, og mer enn én komponent av såkalt metabolsk syndrom. Dette er forandringer i kroppen som høyt blodtrykk, høye insulinverdier, overvekt og høye kolesterolverdier, forstyrrelser som øker risikoen for å utvikle for eksempel diabetes, hjertesykdom og hjerneslag.

Deltakerne ble delt inn i en gruppe som skulle delvis faste to dager per uke (5:2-dietten) og en kontrollgruppe som fikk vanlig kutt i daglig kaloriinntak. Begge gruppene ble anbefalt et hjertevennlig matvarevalg og til sammen ti konsultasjoner med klinisk ernæringsfysiolog i løpet av seks måneder, etterfulgt av en seks måneders vedlikeholdsfase. Hele 105 personer fullførte studien, og det høye resultatet kan henge sammen graden av oppfølging.

Høyt vekttap

Vekttapet var omtrent like stort i begge grupper, 8-9 kilo per person, og i begge grupper fikk deltakerne gunstige forandringer i midjeomkrets, blodtrykk, triglyserider og HDL-kolesterol. Heller ikke på disse områdene var det noen signifikante forskjeller mellom gruppene.

Forskerne konkluderte derfor med at begge typer dietter var like effektive med hensyn til vektreduksjon og risikofaktorer for hjerte- og karsykdom, men de fikk tilbakemelding på at sultfølelsen kan være mer uttalt når man holder på med periodevis faste.

I motsetning til mange tidligere studier gikk deltakerne minimalt opp i vekt mellom 6 og 12 måneder etterpå. Denne perioden, den såkalte vedlikeholdsfasen, er perioden da mange faller tilbake til gamle synder og går opp i vekt igjen. I denne perioden ble deltakerne bedt om å veie seg ukentlig. I tillegg hadde de mulighet til å kontakte klinisk ernæringsfysiolog på epost eller telefon, en bevisstgjøring som kan ha bidratt til å motvirke vektoppgang.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden