– Bøndene taper for hver uke som går

– Mye er ødelagt allerede. Det viktigste nå er å få i gang gressproduksjonen igjen, men nå står vekstsesongen stille og bøndene taper for hver uke som går, sier Otto Galleberg, fagsjef i Landbruks og miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen i Buskerud til ABC Nyheter.

Sigurd Enger, leder i Akershus Bondelag, har aldri opplevd en så tørr sommer, og dermed heller ikke en så dårlig avling.

Sigurd Enger, leder i Akershus Bondelag, mener det er viktig å fokusere på halmen. Foto: Norges Bondelag

– Situasjonen er kritisk. Vi pleier å ha tre slått i løpet av sommeren, i år hadde vi en elendig førsteslått, og det ser ut som det blir en dårlig andreslått også. Vi kan til og med risikere at potet- og grønnsaksavlingen faller, sier Enger.

Akershus Bondelag jobber med å få oversikt over hvor ille situasjonen er, og fokuserer på å redde mest mulig halm slik at bøndene unngår å slakte dyrene som følge av matmangel.

Les også: Norske bønder mangler fôr til 12.000 dyr

Må ha betydelig mengder nedbør

For at vekstsesongen skal fortsette, må det komme opp til 30 millimeter i tre til fire dager, fordelt over minst én uke. Nedbøren må komme pent og rolig, ellers når ikke vannet frem til roten.

– Nå vokser det ingenting. Det må betydelig mengder nedbør til for at vekstsesongen skal gå som normalt, men ikke for mye på en gang. Kommer det mye på kort tid, vil det bare renne bort og ikke føre til rotbløyte, sier Galleberg.

Korn tørker, gresset vokser ikke, dyrene kan risikere å ikke få mat til vinteren og bøndene må slakte dyrene sine grunnet matmangel. Sigurd Enger mener det er nødvendig å treske halmen tidligere enn vanlig for å redde dyrene.

Oppfordrer bøndene til å snakke sammen

– Det er belastende for bøndene økonomisk, men det er også en personlig belastning. Det er mulig å importere, men det er dyrt. Bøndene blir frustrerte, deprimerte og lei seg, men de reagerer jo ulikt. Vi oppfordrer bøndene til å dele frustrasjon og støtte hverandre, sier Otto Galleberg.

Det har vært tørke i importlandene også, og det er dyrt å transportere til Norge, men det er også andre hensyn å ta.

– Vi må også være forsiktig og nøye med det vi importerer, slik at vi unngår sykdom og pest, mener Sigurd Enger.

Hilde Engan slet med å få tak i høy til hesten sin, men det ordnet seg til slutt. Her er hun sammen med barna sine. Bilde: privat

Les også: Tørke gir urovekkende anslag for avlingssvikt

Tomt overalt

Det koster å få tak i høy i disse tider, det har bonde Heidi Engan fra Åros i Buskerud fylke opplevd. Hun fikk akkurat tak i høy til hesten sin, men det ble dyrt.

– Jeg har hørt mye rundt, både her i området og med større høyprodusenter. Det er stort sett tomt overalt, og usikkerhet i forhold til annen slått. Jeg tør ikke vente for å se om jeg får tak i noe billigere, sier Engan.

Les også:

105 millioner til forskning innen landbruk og matindustri