Meny

Sikkerhet og beredskap i Norge:

DSB-sjef bekymret over folks bevissthet: – De klarer ikke se konsekvensene

– Helsesektoren er mye mindre lagspillorientert, og mye mer konflikts- og prestasjonsorientert sier Cecilie Daae. Foto: Eivind Yggeseth/Finansavisen
– Når vi ser at folk nekter å la være å bruke engangsgriller i den situasjonen vi er nå, da tenker jeg det er et uttrykk for manglende forståelse for de konsekvensene det kan få.

Cecilie Daae:

Stortingets talerstol blir din. Hva tar du opp?

Det helhetlige utfordringsbildet som vi må håndtere sammen for å få et ordentlig grep om fremtidens samfunnssikkerhet og beredskap. Vi må tenke utholdenhet og motstandskraft i landet vårt, helt fra deg og meg, og opp til de mest kritiske samfunnsfunksjonene vi har. Vi må finne en god måte å få Stortinget til å forstå. Det er viktig at politi og forsvar får mye ressurser, men de er avhengige av at det sivile samfunnet fungerer for å få gjort jobben sin.

Hva bør Norge bruke mindre penger på?

Reparasjon. Men jeg vil overføre pengene til forebygging, så det blir ikke sparing her og nå, men det vil spare oss for store utgifter senere. Det er vanskelig å beregne besparelser på hendelser som ikke skjer, men vi har et samarbeid med Finans Norge som hjelper oss å få et grep på det og se effektene i kroner og øre.

Hva er din dårligste investering?

Jeg er ingen investor, for å si det forsiktig. Den eldste sønnen min er glad i biler og for mange år siden overtalte han meg til å kjøpe en gammel Landrover, som var drømmebilen hans. Det var veldig morsomt et års tid, men det blir veldig dyrt.

Hvilken bok vil du lese om igjen?

Jeg sier til meg selv hver sommer at jeg skal lese «Syndere i sommersol» av Sigurd Hoel en gang til. Jeg skrev oppgave om boken på gymnaset og ble helt oppslukt. Jeg har lyst til å lese den igjen, men jeg utsetter det også på grunn av litt dårlige erfaringer med å lese gamle bøker som jeg likte godt i studietiden. Jeg husker «Det bløende hjertet» av Marilyn French som en fantastisk bok, men da jeg leste den igjen var den bare banal og tåpelig.

Hvor går drømmereisen?

Australia, uten tvil. Jeg var der i vinterferien og snorklet i Great Barrier Reef. Det var helt fenomenalt og jeg må tilbake.

Stauper ligger der fortsatt, urørlig og tung ute i Tønsbergfjorden. Cecilie Daae kan puste lettet ut. Noe er som det alltid har vært i livet hennes. Utsikten fra familiehytta i Sandefjord.

– Ute i Stauper ligger kjernen av meg, det er min «Locus of control». Så lenge Stauper ligger i ro, da håndterer jeg ting, sier Daae til Finansavisen.

Internasjonale spenninger berører Norge

Verden ser ganske annerledes ut nå enn da Daaes far kjøpte hytta i Sandefjord i 1967. Norge ser annerledes ut og landets håndtering av kriser har forandret seg.

Bare siden hun ble sjef for Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) høsten 2015 er mye blitt annerledes. Året etter hennes inntreden besluttet regjeringen en endring av måten vi tenker totalforsvar. 

Før handlet det om forsvarets muligheter til å bistå sivilsamfunnet. Nå handler det om hva sivilsamfunnet kan hjelpe forsvaret med. Hvordan kan vi sikre kritiske samfunnsfunksjoner hvis Norge på en eller annen måte skulle bli angrepet?

– Det sikkerhetspolitiske bildet har bare de tre siste årene endret seg i en retning som vi ikke hadde forutsett i det hele tatt. Vi må kompensere for disse endringene og bedre beredskapsnivået vårt, sier Daae.

De politiske spenningene internasjonalt berører også Norge, ikke nødvendigvis fordi vi er så utsatt, men fordi Nato nå stiller tydeligere krav til medlemslandene sine med «The Seven Baseline Requirements» som handler om sikring av blant annet kraftforsyning, mat-og vannforsyning, kommunikasjonssystemer og håndtering av masseskadesituasjoner. Der har Norge en jobb å gjøre og DSB leder dette arbeidet på oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet.

– Det har vært fredelig og rolig i mange år og vi har bygget ned veldig mye beredskap. Men vi har hele tiden hatt et totalforsvar etter krigen.

Les også: Nordmenn mest bekymret for cyber- og terrorangrep

Lite bevissthet i befolkningen

Før valgte DSB å skille mellom naturhendelser, storulykker og villede hendelser. Nå er tankegangen at det ikke spiller noe rolle hva som treffer oss. Utholdenheten og motstandskraften i viktige funksjoner og systemer må være der uansett. De må tilbake til en normalfunksjon så raskt som mulig. Før regnet etaten på sannsynlighet og konsekvenser for ulike scenarier. Nå snakkes det om «et helhetlig utfordringsbilde» fordi det har vært så store endringer på mange viktige områder. På det siste risikoskjemaet DSB benyttet var pandemi på topp både på risiko og konsekvens. Nå trekker Daae frem klimaendringer.

– Jeg pleier å starte med klimaendringer og avslutte med sikkerhetspolitiske utfordringer og terror. Mellom der kommer helseutfordringer som pandemi.

Ebola-viruset sprer seg på nytt, denne gangen i Kongo. Mye migrasjon skyldes klimaendringene. I Norges langstrakte land er det flomfare den ene dagen og brannfare den neste på grunn av hetebølge.

Foran henne står et glass med iste, kjølig og frisk. På andre siden av vinduet er det 32 grader og stekende sol. Hva gjør vi den dagen isteen ikke er tilgjengelig? Ingen isbiter, ikke tilgang til vann. Strømmen blir borte. Er vi nordmenn forberedt? Vet vi hva vi skal gjøre?

At nordmenn fortsetter å bruke engangsgriller selv når myndighetene innstendig ber dem la være på grunn av skogbrannfare, tror Daae er et tegn på at vi ikke tar konsekvensene på alvor. Foto: Sara Johannessen / NTB scanpix

– Nei, jeg vil påstå at det er liten bevissthet ute i befolkningen vår. Vi er vant med at systemet fungerer, det meste går bra, sier Daae.

Hun bruker ekstremvær som eksempel.

– Vi nyter dette, sier hun og tenker på de 32 gradene smeller mot vindusruten.

– Men når vi ser at folk nekter å la være å bruke engangsgriller i den situasjonen vi er nå, da tenker jeg det er et uttrykk for manglende forståelse for de konsekvensene det kan få. Jeg tror ikke folk er dumme, eller ikke vil godt, men de klarer faktisk ikke ta innover seg hvor dramatisk en stor skogbrann er.

Les også: Myndighetene har brukt opp skogbrann-budsjettet

Kommer med ny egenberedskapskampanje

DSBs befolkningsundersøkelse for 2018 viser at nordmenn er mest redd for cyberangrep mot styringssystemer og terrorangrep. 35 prosent av oss har tenkt gjennom hva vi skal gjøre ved lengre bortfall av strøm, mens 21 prosent har tenkt gjennom hvor vi skal søke informasjon ved bortfall av internett.

– Vi har en jobb å gjøre for å få folk til å forstå at det endrede utfordringsbildet faktisk har noe med deg og meg å gjøre. Jeg vil ikke være noen dommedagspredikant, for det er helt utrolig hva vi får til når de store hendelsene skjer. Men forebygging er det som virker.

Med to kilo sammalt hvetemel, en kilo siktet hvetemel, en kilo poteter, fire teskjeer salt, en og en halv liter surmelk og 60 gram gjær kan du lage seks brød. Steketemperatur på 260 grader, i ovnen i vel én time. Det er en oppskrift på krisematlaging i boken «For å overleve» utgitt av det det som den gangen het Direktoratet for sivilt beredskap. Beredskapslageret bør bestå av middagshermetikk og leverpostei, gassmaske og ferdigpakket ryggsekk, blant annet. Denne versjonen er fra 1972, til høsten kommer DSB med en ny egenberedskapskampanje.

– Vi kommer med konkrete råd for hva du og jeg bør tenke på for å håndtere minst 72 timer uten strøm.

– Som for eksempel?

– Det er fokus på vann, varmekilder, om det er spesielle forhold knyttet til medisiner eller medisinsk utstyr. Hvordan har du tenkt å få nyheter? Jeg håper det her blir en bra start, en tidlig bevisstgjøring av folk.

Les også: – DAB-bruddet er ikke akseptabelt

– En ambisiøs og ærgjerrig leder

Selv virker hun å være typen som er forberedt. Før intervjuet fikk hun en oversikt over de ulike temaene det skulle handle om. Hvert tema er blitt til en liten bunke med ark som hun enkelt kan manøvrere rundt etter hvert som emnene skifter. Kalenderen er nærmest fullbooket hver dag, hun er stadig på reisefot og bruker gjerne helger til å jobbe.

– Jeg har stor arbeidskapasitet, noe som kan oppleves som en stor utfordring for andre. Jeg jobber når jeg vil og har gitt krystallklar beskjed at de andre må regulere seg selv og ta fri i helgene. Likevel kan det oppleves forstyrrende og som et press når jeg jobber som jeg gjør.

– Er du en tøff leder?

– Jeg er en ambisiøs og ærgjerrig leder. Jeg liker ikke underprestasjoner, for å si det sånn.

Hun innser at det i perioder kan være krevende å være rundt henne, som når hun er usikker på om ting går som de skal. Gjerne i beredskapssituasjoner når hun må være sikker på at alle systemene er på, at alle på jobb er på. Da fotfølger hun medarbeidere og henger over dem.

– Jeg må være sikker på at alle ser situasjonen som jeg ser den, sånn at de riktige tiltakene kommer, sier hun.

De siste ukene har brannfaren på Østlandet stått sentralt. Samtidig har DSB understøttet EU med utsendelse av medisinsk utstyr og helsepersonell til Kongo. Det har vært hektiske dager med forsterkede vaktordninger og der arbeid på både nasjonale og internasjonale områder må samspille. Da kan Daae bli krevende. Når hun som en hauk passer på at beslutningene hennes blir dokumentert i saksbehandlingssystemet.

– Det kan nok skape en bekymring om at jeg ikke er fornøyd med arbeidet som blir gjort, men det jeg prøver å si er at vi må passe på å få med den biten av jobben også.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Cecilie Daae omtaler seg selv som en ambisiøs og ærgjerrig leder, men innser at folk til tider kan oppfatte henne som krevende. Foto: Eivind Yggeseth/Finansavisen

Les også: Indisk IT-arbeider hadde tilgang til norsk nødnett i 14 måneder

Beredskap er lagspill

Hun er fjerde generasjon lege i en familie der de som ikke er leger gjerne er psykologer eller sykepleiere. Helse er et sentralt ord i familien Daae. Hun var avdelingsdirektør og assisterende direktør i helsedirektoratet, men Krim-krisen og ebola-krisen gjorde noe med henne.

– Jeg fikk en tydelig fornemmelse om at helse ble for smalt.

Under ebola-krisen strakk ikke Helsedirektoratet og Helse- og omsorgsdepartementet til alene, overhode ikke. Utenriksdepartementet, Forsvarsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet og DSB måtte hjelpe til i Sierra Leone der utbruddet var.

– Det var en øyeåpner for meg. Det har vært sunt for meg å skifte sektor.

«Welcome to the civil protection familiy» sa de på første møte da hun kom inn i EU-systemet som generaldirektør. Hun synes utsagnet var spesielt, men nå sier hun det hele gir mening. Beredskap er et lagspill på mange ulike nivåer både nasjonalt og internasjonalt. Fra den minste kommunen i Norge til EU og Nato. Fra Ola Nordmann til Nato-leder Jens Stoltenberg.

– Helsesektoren er mye mindre lagspillorientert og mye mer konflikt- og prestasjonsorientert. Det har vært et lærerikt steg å ta.

Hun har lært at alle ønsker en sterk og tydelig sjef, helt til de får en. At alle vil koordineres og samordnes, helt til noen begynner å gjøre det. Lagspill er ikke bare enkelt. Du må bevege deg fra spiller til spiller og risikere å dulte borti noen på veien. Hun har lært at det er morsomt å være toppleder, selv om det er ensomt. Hun står mellom departementet over seg og direktoratet under seg. Hun må oversette, forklare og bygge bro, med en risiko om at ingen blir fornøyde.

– Men jeg har stor frihet og stort beslutningsrom. Det liker jeg.

Les også: Rapport viser svikt i alle ledd i nødnettsaken

Har opplevd flere år med kutt i statsbudsjettet

Til høsten kan hun igjen bli krevende, når den store Nato-øvelsen Trident Juncture skal holdes i Norge. Da sitter hun på et beredskapsrom i Tønsberg, hvis hun ikke kalles inn til noe som foregår i Oslo. Øvelsen blir viktig for å se hvor beredskapen svikter mest i Norge, på hvilke områder den er mest sårbar.

– Vi skal øve hele totalforsvaret. Mye kommer til å skje og mye kommer til å bli krevende.

– Hvor mye må investeres i kroner og øre for at beredskapsnivået er på et nivå du er fornøyd med?

– Det er avhengig av hvilke scenarier vi setter opp og hvilket ambisjonsnivå vi ønsker å legge oss på. Nå handler mye om å finne en diagnose, og evalueringene etter Nato-øvelsen vil nok gi mer av den informasjonen du spør etter. Til syvende og sist er det politiske beslutninger som styrer hva slags beredskapsnivå vi skal ha. Det vil nok bli en del prioriteringsdiskusjoner.

I fjor la hun diskusjonen til side og skrek høylytt i stedet, om økonomisk krise i DSB etter flere år med kutt i statsbudsjettet. Hun måtte kutte i den sivile beredskapen, flere oppdrag hadde ikke DSB mulighet til å løse.

– 2017 var et helt spesielt år for oss. Overdragelsen av det tidligere nødnettsdirektoratet var en stor og kostnadskrevende oppgave.

Bakgrunn: Varsler kutt i den sivile beredskapen

Regjeringen og samarbeidspartiene KrF og Venstre svarte med fem millioner ekstra i revidert nasjonalbudsjett. For 2018 slapp DSB nye kutt, men skal fortsette med nedbemanningen som startet i fjor.

– Vi er i en vanskelig overgangsperiode der vi må ha flere digitale løsninger på plass før vi kan komme lenger med nedbemanning og automatisering. I tillegg krever sikkerhetssituasjonen egentlig en opprustning. Men nå har jeg kommet dit at vi skal få til det vi kan, uten å etterlyse ressurser hele tiden. Det blir en lite konstruktiv dynamikk.

– Men i fjor måtte du si ifra?

– Ja, du går bare ut sånn én gang. Det var vår opplevelse da 2018 er ikke et kriseår for DSB.

Ikke krise, men krevende?

– Sånn tror jeg det er å være etatsleder, og sånn skal det sikkert også være.

Donald Trump og Kim Jung-Un snakker sammen. Vestens øyne er igjen rettet mot Russland, men denne gangen med smil, jubelbrøl og flagg i ansiktet. Regnet kom endelig til Østlandet. Og Stauper ligger der fortsatt, urørlig og tung ute i Tønsbergfjorden.

Artikkelen ble først publisert i Finansavisen lørdag 23. juni.

Populært