«Jernrosen»:Mennesker fra hele verden bidrar til 22. juliminnesmerke

Se video: Folk fra verden over har bidratt med roser til 22. juli-minnesmerket. Kristoffer Nicolaysen overlevde Utøya. Her smir han en rose til minne for bestekompisen som mistet livet.
Artikkelen fortsetter under annonsen

I en smie på Bærums Verk ligger mer enn 1000 jernroser til minne om 22.juli-ofrene og venter på å bli delt med Norge. Nå har rosene endelig fått et hjem.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

I et og et halvt år jobbet smedkunstner Tobbe Malm og hans kollega Tone Mørk Karlsrud for å få et svar fra Oslo kommune om hvor minnesmerket kunne plasseres. 17. juli i fjor fikk de endelig svar.

– Domprosten i Oslo, Anne May Grasaas foreslo at minnesmerket kunne plasseres utenfor Domkirken, sier Malm til ABC Nyheter.

Han har selv vært med på å smi flere av jernrosene som skal være med å utforme minnesmerket på smia i Bærum. Resten er sendt fra hele verden. Noen av dem er av kobber og bronse. Hver og en av dem er unike.

De pårørende har smidd

Det er mørkt i Smia på Bærums Verk. En kunde kommer for å se på beina til et bord hun har bestilt. Opp en trapp ligger instrumenter av de merkeligste kombinasjoner og fargerike kunstobjekter laget av metall.

Både store og små besøker smia til Tobbe Malm på Bærums Verk. Foto: Privat
Både store og små besøker smia til Tobbe Malm på Bærums Verk. Foto: Privat

På loftet, innenfor en dør, ligger jernrosene.

– Jeg er beæret over tilliten de etterlatte viste meg, sier smeden fra Nordberg i Sverige, Tobbe Malm.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Han tok på seg rollen å vise de pårørende hvordan det harde jernet kunne formes og få liv, vekke følelser og bli et vakkert minnesmerke.

De etterlatte lot ham ta bilder og være tilstede, ikke bare som smed og kunstner, men som medmenneske. Han dokumenterte prosessen og har mye uutgitt materiale.

En av dem som deltok var Lisbeth Kristine Røyneland, en av mødrene som mistet et kjært barn den 22.juli. Hun er leder for nasjonal støttegruppe etter 22. juli, sitter i prosjektgruppen for «Jernrosen» og i referansegruppene for nasjonale minnesteder i Regjeringskvartalet og på Utøyakaia.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det kom hele familier, søsken, slektninger, alle ville smi roser. Min rolle ble å veilede, forteller han og legger til:

– Jeg er beæret over den tilliten de viste meg i sin sårbarhet.

Les også: Regjeringen sier ja til omstridt 22. juli-minnesmerke

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det føltes som det var meningen

Rosene har strømmet inn fra hele verden, smidd i kjærlighet. Det følelsesmessige var bare én side av saken. Det andre var arbeidet for å få politikere og andre til å enes om plassering. Malm har møtt nåværende og tidligere statsminister. Politikere har ringt.

Roser var et sterkt symbol som samlet nordmenn i sorg og samhold i dagene etter 22. juli 2011. Foto: D. Koutsomytis
Roser var et sterkt symbol som samlet nordmenn i sorg og samhold i dagene etter 22. juli 2011. Foto: D. Koutsomytis

– Men det synes som om ingen riktig våget å ta i det, sier Malm.

Derfor er han utrolig glad for at minnesmerket nå blir realisert ved Domkirken i Oslo.

– Der alle slags mennesker ferdes. Det føles som det var meningen.

Røyneland opplyser at Samarbeidsutvalget i regi av Oslo Kommune jobber med utformingen. Så snart den er klar vi den bli offentliggjort. Jernrosene har funnet sitt hjem.

Les også: Psykolog: 22. juli-minnesmerkene blir viktigere i årene som kommer