Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Breivik er dømt til 21 års forvaring for terrorangrepene på Utøya og i regjeringskvartalet 22. juli 2011 der 77 mennesker ble drept.
Omfanget av isolasjon og kontroll i fengselet bryter med menneskerettighetene, mener Breivik. Etter å ha tapt på alle punkter i Borgarting lagmannsrett og fått anken avvist av Høyesterett, klagde Breivik – som har byttet navn til Tjotolf Hansen – saken inn for Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg.
Torsdag faller dommen.
Professor Jon Petter Rui ved Juridisk fakultet ved Universitetet i Tromsø sier til NTB at det er relativt sjelden, men ikke unikt, at vestlige demokratiske stater blir dømt for brudd på forbudet mot tortur og umenneskelig og uverdig behandling.
– Skulle Breivik vinne fram i saken mot Norge, så er staten folkerettslig bundet til å iverksette tiltak som gjør at menneskerettighetene ikke brytes. En eventuell fellende dom sier sjelden noe konkret om hvordan nasjonalstaten skal opptre for ikke å bryte menneskerettighetene, sier Rui.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenHan legger til at Norge har tradisjon for å rette seg etter Strasbourg.
Aktuelt: Norge kan bli dømt for brudd på Breiviks rettigheter
Staten, ved regjeringsadvokaten, har likevel en mulighet til å anke en eventuell fellende dom ved Menneskerettighetsdomstolen.
– Norge kan begjære en såkalt storkammerbehandling av saken. Det innebærer ny behandling med flere dommere. Som oftest bruker man da å ha muntlige forhandlinger, altså innlegg fra staten og fra klager etterfulgt av eventuelle spørsmål fra dommerne. Det skjer for åpen rett, sier Rui.
Jussprofessoren poengterer at det ikke ligger til hans rolle å ha noen mening om hvilket utfall som er sannsynlig i Breiviks sak mot Norge.
