Tvangsekteskap: – Vi har ikke mange saker, men de er viktigere enn alt på jord

139 personer henvendte seg til Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse om gjennomførte tvangsekteskap i 2017. Det er en økning på 16 tilfeller siden 2016.
139 personer henvendte seg til Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse om gjennomførte tvangsekteskap i 2017. Det er en økning på 16 tilfeller siden 2016. Foto: Carina Johansen / NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Oslo-skole frykter tvangsekteskap når ungdom reiser til hjemland på ferie. Flere elever sier: «vi er født og oppvokst i Norge, dette skjer ikke med oss».

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Tvangsekteskap eller ufrivillig opphold i utlandet skjer som regel når minoritetsungdom reiser til familiens hjemland på ferie.

– Når en elev søker permisjon eller skal på ferie, så sender lærerne kontaktinformasjon til eleven til meg. Så vurderer jeg om jeg skal ta en samtale med eleven. Det gir falsk trygghet, men det er viktig å ta den samtalen og for å prøve å forebygge, sier minoritetsrådgiver ved Hellerud videregående skole, Assefa Faris, til ABC Nyheter.

Elever flest mener de ikke er i faresonen, og skjønner ikke hvorfor Faris vil snakke med dem.

– Når vi diskuterer i plenum i klassen sier flere «foreldrene mine er høyt utdannet, dette skjer ikke med meg», «vi er født og oppvokst i Norge, det skjer ikke med oss». Mange ser ikke problematikken i det hele tatt.

Dersom en elev mot formodning ikke kommer tilbake til skolen etter ferie, tar skolen kontakt med familien umiddelbart. Om det ikke fører fram, kobles den norske ambassaden på i landet det gjelder.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Jeg har selv opplevd at mitt samarbeid med integreringsrådgiver ved ambassaden og dialogen med elevens familie har vært avgjørende for at eleven kom tilbake og fullførte skoleåret forteller Faris til ABC Nyheter.

Rektor ved Hellerud skole, Arnfinn Stautland, utdyper:

– Dette er ikke et veldig stort problem. Vi har ikke mange saker om tvangsekteskap, men vi har noen, og de er viktigere enn alt på jord.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Rekordmange frykter tvangsekteskap

138 henvendelser om gjennomført tvangsekteskap

Hellerud videregående skole er ikke kjent med at tvangsekteskap blant elever har vært et stort problem. På landsbasis er det imidlertid flere hundre som rammes av problematikken hvert år.

Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse ble kontaktet i 560 enkeltsaker i 2017, ifølge fjorårets årsrapport:

  • 75 henvendelser gjaldt frykt for tvangsekteskap mot 139 i 2016.
  • 138 henvendelser gjaldt gjennomført tvangsekteskap mot 123 i 2016.
  • 20 henvendelser gjaldt frykt for ufrivillig opphold i utlandet mot 21 i 2016.
  • 79 henvendelser gjaldt ufrivillig opphold i utlandet mo 44 i 2016.

73,5 prosent av henvendelsene kom fra jenter eller kvinner, mens 39 prosent av sakene gjaldt barn under 18 år. Det var flest saker knyttet til personer med opprinnelse fra Pakistan, Somalia, Afghanistan, Irak og Syria.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Koordinator i Kompetanseteamet, Gloria Orellana Hellerud, sa til ABC Nyheter i fjor at mørketallene sannsynligvis er høye.

– Det er trolig flere i førstelinjetjenesten som ikke tar kontakt med teamet for veiledning, fordi de har kompetanse til å håndtere sakene selv. I tillegg er det trolig mange unge som ikke tør å be om hjelp.

Les også: Sa jeg til å gifte seg med fetteren i frykt for å bli drept av familien

Bygger opp gode relasjoner med elever

Minoritetsrådgiver Assefa Faris understreker at det aller viktigste de gjør ved Hellerud videregående skole er å forebygge. Det gjør de blant annet ved å bygge opp gode og trygge relasjoner til elevene og deres foreldre.

Derfor jobber Faris mye i klassene og ute i skolegården. I tillegg er han ofte med på aktiviteter og turer med elevene.

– Jeg får mer troverdighet og tillit også hos foreldrene hvis jeg kjenner elevene godt.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Artikkelen fortsetter under bildet.

Assefa Faris trives best ute i skolegården, blant elevene. Foto: Elisabeth Bergskaug/ABC Nyheter
Assefa Faris trives best ute i skolegården, blant elevene. Foto: Elisabeth Bergskaug/ABC Nyheter

God kontakt med foreldre er viktig for å forebygge tvangsekteskap, negativ sosial kontroll og ufrivillige opphold i utlandet.

– Det er viktig at man ikke undervurderer hvor viktig det er å involvere foreldre, og ikke gi opp foreldrene. Små forbedringer i relasjonen mellom unge og foreldre kan ha uforholdsmessige positive konsekvenser. Vi skal aldri undervurdere hvor viktig det minste fellesskapet familien er, sier Høyre-politiker Mathilde Tybring-Gjedde til ABC Nyheter.

Sammen med Mudassar Kapur (H) reiser hun denne uken rundt til ulike Oslo-skoler for å lære mer om problematikken. Hun er imponert over hva Faris og rektor Stautland har fått til av positive endringer ved Hellerud skole de siste årene.

Les også: Foreldre dømt for å ha tvangsgiftet bort datter

Viktig at terskelen ikke blir for høy

Mudassar Kapur (H) og Mathilde Tybring-Gjedde (H) er på skoleturné i Oslo for å lære mer om problemstillinger knyttet til negativ sosial kontroll, vold og tvangsekteskap. Foto: Elisabeth Bergskaug/ABC Nyheter
Mudassar Kapur (H) og Mathilde Tybring-Gjedde (H) er på skoleturné i Oslo for å lære mer om problemstillinger knyttet til negativ sosial kontroll, vold og tvangsekteskap. Foto: Elisabeth Bergskaug/ABC Nyheter

I sitt reviderte statsbudsjett bevilget regjeringen midler til å ansette 13 nye minoritetsrådgivere på landsbasis. Rådgivernes hovedoppgave er å forebygge tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og negativ sosial kontroll av elever på videregående skoler.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det er 25 minoritetsrådgivere i 8 fylker i dag. Men nå kommer det 13 til. En ting er å få dem på plass, noe annet er hvordan minoritetsrådgiverne faktisk jobber. Hvis det er sånn at vedkommende sitter som en rådgiver på et lukket rom som én og én elev kan gå til, så er den terskelen allerede for høy, mener Tybring-Gjedde.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hun synes Hellerud videregående skole har fått til mye bra på feltet, og får støtte av kollega Mudassar Kapur.

– Måten Hellerud jobber på er en veldig fin modell å følge for andre skoler som etter hvert skal få minoritetsrådgivere, og som vil møte utfordringer Hellerud har håndtert i fem år allerede, sier Kapur.

I tillegg til å fokusere på relasjonsbygging og nærhet til der elevene befinner seg, prøver skolen å få alle lærere og ansatte involvert i prosessen.

– Det er ikke en rådgiver alene som kan jobbe med forebygging, det er hele skolen som jobber som et lag. Vi spiller hverandre gode. Alle må vite hva vi skal se etter og når vi skal bli bekymret, og der har vi en rådgiver som hjelper oss, sier rektor Stautland.

Les også: Vil innføre plikt til å melde fra om unge i tvangsekteskap