Erlend Wiborg (Frp) vil fortsette å kjempe for trygdekutt skulle EU si nei. Foto: Jon Olav Nesvold / NTB scanpix Foto: NTB scanpix
EU vil ikke åpne for trygdekutt – Frp truer med EØS-bråk
EUs ministerråd vil trolig ikke åpne for å kutte i trygdeytelser som sendes ut av Norge. Frp truer med reforhandlinger av EØS.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Regjeringen har jobbet med dette spørsmålet siden den overtok i 2013, men i EU er motstanden stor blant østlige medlemsland. Men ifølge Aftenposten tyder alt på at EUs ministerråd neste uke vil stemme for å opprettholde dagens regler.
Frps trygdepolitiske talsmann, Erlend Wiborg, sier dersom det blir konklusjonen, vil det være grunn til å se på EØS-avtalen på ny.
Les også: Underhuset gravla EØS-avtalen som alternativ etter Brexit
– Vil aldri gå med på å kutte
– Jeg vil aldri gå med på å kutte i velferdsytelser i Norge på grunn av dette, å gi dårligere ytelser til nordmenn på grunn av innvandring, sier Wiborg til avisen.
Han tror flere land i Nord-Europa vil reagere ganske kraftig på et nei fra EU.
Det er spesielt barnetrygden og kontantstøtten regjeringen er opptatt av. Og dersom de skulle få viljen sin, vil et slikt grep innebære et kraftig kutt i trygdeytelsene til arbeidsinnvandrere fra EØS-land som jobber i Norge, men har barn i hjemlandet.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenLes også: Solberg åpner EØS-døra for Storbritannia
EU-domstolen kan få makt over Norge i personvernsaker
– Urimelig
– Det fremstår som urimelig at eksporterte familieytelser skal gi de utenlandsbosatte familiene vesentlig større kjøpekraft enn de gir når de blir utbetalt til familier som bor i Norge. Kjøpekraftsjustering er derfor viktig for å opprettholde legitimiteten til disse velferdsytelsene, skrev Regjeringen i en stortingsmelding for ett år siden.
Arbeids- og velferdsdirektoratet anslår at barnetrygd og kontantstøtte i 2015 utgjorde 15,8 prosent av en gjennomsnittlig årsinntekt i Norge. For Polen er tallet 95,8 prosent og i Litauen hele 122,3 prosent av en gjennomsnittlig årsinntekt.
