Helse sør-øst skroter milliardavtale om utflagging av IT

Stortingsrepresentant Kjersti Toppe (Sp) kaller saken med Helse sør-øst en eneste stor skandale. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix
Stortingsrepresentant Kjersti Toppe (Sp) kaller saken med Helse sør-øst en eneste stor skandale. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Styret i Helse sør-øst har bestemt seg for å droppe milliardavtalen om å outsource IT-systemene i helseforetaket, ifølge NRK.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Styret i Helse sør-øst opplyser i en pressemelding at hele kontrakten om utflagging av IKT-infrastruktur med selskapet DXC avbestilles.

Det er ett år siden NRK avslørte at IT-arbeidere i blant annet Malaysia, India og Bulgaria hadde tilganger til pasientdata, selv før formell overtakelse av IT-systemene. Dette var i strid med alle løfter som var gitt til Stortinget, og umiddelbart ble hele avtalen satt i bero.

På et styremøte torsdag ble det vedtatt at man nå skal skrote hele avtalen, noe som trolig kommer til å koste dyrt. Det er helseforetaket Sykehuspartner HF, som har hatt ansvar for kontrakten.

– Sykehuspartner skal nå forhandle med DXC. Det vil bli avklart mulig gjenbruk av arbeidet og de investeringer som er utført fram til prosjektet ble stilt i bero. I 2017 ble det avskrevet 112 millioner kroner som tap i regnskapet. Vi regner med ytterligere avskriving i 2018, skriver helseforetaket i en pressemelding.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Fakta om IT-saken i Helse sør-øst

* Helse sør-øst valgte høsten 2016 å outsource store deler av IKT-strukturen til det amerikanske selskapet DXC. Målet var å spare store summer.

* 3. mai i fjor meldte NRK at IT-arbeidere i India, Bulgaria og Malaysia hadde tilgang og utvidede rettigheter til datasystemene til Helse sør-øst. Dette ga IT-arbeidere mulighet til å gå inn i pasientjournaler og kopiere innholdet uten å legge igjen spor.

* Helseforetaket sørger for spesialisthelsetjenester til 2,9 millioner mennesker på Østlandet og Sørlandet.

* En undersøkelse konsulentselskapet PricewaterhouseCoopers gjennomførte på oppdrag fra Helse sør-øst viser at 36 personer med tilknytning til den eksterne leverandøren hadde hatt utvidede administratorrettigheter, mens 86 andre hadde rettigheter av mindre omfattende karakter. PwC mente Helse sør-østs datterselskap Sykehuspartner HF, som forvaltet avtalen med den eksterne IT-leverandøren, ikke hadde god nok kontroll på hvem som fikk tilgang og rettigheter til datasystemene.

* Avsløringene førte til at lederen for Sykehuspartner, Mariann Hornnes, trakk seg fra stillingen. Hele styret i Sykehuspartner måtte også gå.

* I oktober meldte NRK at Helse sør-øst i det stille har stengt tilganger IT-arbeidere i Israel har hatt til sensitive pasientdata. Det viste seg at to underleverandører var gitt tilgang i strid med reglene.

* Datatilsynet la i oktober fram en 33 sider lang rapport der de konkluderte med at det ble gjort mangelfulle vurderinger av sikkerhet og risiko før helseforetaket satte ut IT-systemer til utlandet. Tilsynet mener flere paragrafer i pasientjournalloven og personopplysningsloven er brutt.

* Avtalen med selskapet DXC ble stilt i bero i mai 2017. 14. juni 2018 bestemte styret i Helse sør-øst at hele avtalen skulle skrotes.

Kilde: NTB

– Endret risikobilde

Styreleder Svein Gjedrem sier at det er fort tidlig å si noe om de endelige økonomiske konsekvensene før man er ferdig med forhandlingene.

Avgjørelsen om å gå ut av avtalen begrunnes blant annet med at «risikobildet for tjenesteutsetting har endret seg vesentlig siden kontrakten ble inngått».

– Både Nasjonal sikkerhetsmyndighet og Politiets sikkerhetstjeneste viser til økt risiko for cyberangrep og endret trusselbilde for datasikkerhet. Datainnbruddet i Helse sør-øst i januar illustrerer dette. Ny sikkerhetslov kan gi ytterligere krav til sikkerhet, skriver Helse sør-øst.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Spør psykologen: Lurer du på noe om psykisk helse eller relasjoner?

– Manglende respekt

Stortingsrepresentant Kjersti Toppe (Sp) kaller saken en eneste stor skandale, og mener det er «ufattelig» at den ikke har fått større politiske konsekvenser.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det har kostet Helse-Norge dyrt, og skyldes inkompetanse og manglende respekt for advarsler fra fagmiljø, og politisk ideologi der en mangler tro på egenregi mens outsourcing og anbudsutsetting skal være normalen, sier hun i en kommentar til NTB.

Hun mener at helseminister Bent Høie burde ha grepet inn tidlig og stoppet planene.

– Han ble advart mot risikoen, men stolte blindt på helseforetaket og forklarte oss på Stortinget at dette skulle frigi midler til pasientbehandling. Nå skjer det motsatte, sier Toppe.

Les også: – Derfor blir ikke brannmenn utbrent

Høie peker på Helse sør-øst

Høie avviser kritikken og sier i en kommentar i en epost til NTB at det er Helse sør-øst som har ansvaret for best å sikre at regionen har en IKT-infrastruktur som er sikker og fremtidsrettet.

– De innstilte umiddelbart prosjektet for om lag et år siden da det ble avdekket svikt i sikkerhetssystemene. Siden er alternative løsninger utredet, og jeg er fornøyd med at de nå har landet en ny løsning, uttaler Høie.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Han legger til at det er viktig at Helse sør-øst får en IKT-infrastruktur som også møter nye sikkerhetskrav.

– Hvem betaler?

Toppe stiller på sin side spørsmål ved hvem som nå skal betale for dette.

– Er det pasienter og ansatte i Helse sør-øst, som må vente lengre på behandling eller løpe fortere på jobb? Eller vil staten og Høie ta regningen?

Norges ingeniør og teknologorganisasjon (NITO) er svært glade for at avtalen skrotes.

– Jeg vil rose styret for riktig beslutning. Endelig har rådene fra fagfolkene i NITO blitt tatt på alvor. Vi håper at helseministeren tar lærdom av dette og lytter til de faglige rådene hvis lignende situasjon oppstår, sier NITOs president Trond Markussen i en kommentar.

Les også: Syv av ti nordmenn engster seg for flåttsykdommer