Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Hareide ble presset på samarbeidsspørsmålet da partiet holdt sin halvårlige oppsummerende pressekonferanse torsdag. Partilederen avviste ikke at en avklaring kan komme allerede i denne perioden.
Dette til tross for at Hareide før valget i fjor var helt tydelig på at det var helt uaktuelt å gå inn i regjering med Frp.
– Det eneste som er klart, er at vi ikke kan være i samme posisjon før valget i 2021 som vi var i 2017, uttalte han, med henvisning til hvordan det uavklarte samarbeidsspørsmålet overskygget hele KrFs valgkamp.
På spørsmål om hva han vil si til de velgerne som vil mene dette er et løftebrudd, sier Hareide:
– Det spørsmålet må vi ta hvis partiet eventuelt gjør noen valg som ikke er i tråd med det vedtaket vi har gjort tidligere. Men det er helt naturlig at vi på et tidspunkt tar noen strategiske valg for å hindre å ende opp i samme situasjon som i 2017, sier Hareide til NTB.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Jeg avviser ingen alternativer, bekrefter Hareide.
Nestleder Kjell Ingolf Ropstad uttalte til NTB i forkant at pressekonferansen at han håpet på en avklaring i år, og at det vil være naturlig å ha en prosess fram mot landsstyremøtet i november.
Så konkret vil ikke Hareide være.
– Jeg vil ikke bygge opp mot et vippepunkt som dere i mediene skal telle ned mot. Vi ønsker å styre dette selv, sier Hareide.
Partiet jobber nå med å spisse seg politisk, et arbeid som skal oppsummeres under landsstyremøtet i september. Etter det er det naturlig å begynne å se på samarbeidsspørsmålet, sier Hareide.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenKjell Ingolf Ropstad medgir at han kanskje er litt mer utålmodig enn sin partileder når det gjelder å få avklart samarbeidsspørsmålet.
– Hvis vi setter i gang en prosess har vi i partiledelsen ikke et ønske om at den skal dra veldig langt ut i tid. Hvis vi setter i gang i september og venter helt til mai, er det veldig lang tid. Så det jeg advarer mot i så fall, er at man kan ikke ha et helt stortingsår der en skal diskutere bare regjeringsspørsmålet. Jeg tror ingen parti ville vært tjent med en sånn debatt, og i hvert fall ikke KrF, sier Ropstad til NTB.
Artikkelen fortsetter under annonsenEtter historisk svake 4,2 prosent i stortingsvalget 2017 har imidlertid KrF ikke klart å løfte seg noe særlig på målingene i det snaue året som har gått siden valget.
Hareide sier det er naturlig å spørre seg om det henger sammen med at de ikke har valgt en klar side, men sier at svaret ikke er gitt.
– Venstres erfaringer med å gå inn i regjering har ikke gitt et utvetydig signal om hva som er riktig å gjøre. De har heller ikke økt oppslutningen på målingene eller nødvendigvis fått en tydeligere politisk profil, sier Hareide til NTB.
– Jeg mener KrF i denne stortingsperioden har vært minst like tydelig for velgerne som Venstre, legger han til.
Under pressekonferansen la han og nestlederne Kjell Ingolf Ropstad og Olaug Bollestad fram en skryteliste på 40 store og små KrF-gjennomslag i året som er gått, som bemanningsnorm i barnehagen og norm for lærertetthet i grunnskolen, og mindre kjente saker som filter mot skadelig innhold på nettbrett i skoler og barnehager og en matkastelov.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Vi har levert veldig mye politikk, og det er få velgere som reelt sett får bedre betalt enn velgerne til KrF gjennom politiske gjennomslag, mener Hareide.
KrF-lederen var samtidig tydelig på at vippeposisjonsrollen ikke bare er enkel. Både fordi KrF bruker mye politisk kapital på å rette opp «regjeringens feil» og fordi det er mange saker KrF ikke får påvirket slik de ønsker.
– Det er ikke alt man får til fra Stortinget. Dagfinn Høybråten hadde aldri fått sin røykelov om han hadde sittet på Stortinget og ikke i regjering, mener Hareide.
