Veterinær Helle Haukvik under et gårdsbesøk. Foto: Iselin L. Hauge/ Dyrevernalliansen
Bacon med bismak
Tilstanden i Rogaland er en systemsvikt. Ledelsen i svinenæringa burde for lengst ha innført økonomiske tiltak som belønner god dyrevelferd.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Delta i debatten
Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.
E-post: stemmer@abcnyheter.no
Artikkelen fortsetter under annonsen
Mattilsynet har det siste året besøkt 228 slaktegrisbesetninger i Rogaland. I to av tre besetninger fant de brudd på regelverket, og i nesten halvparten av tilfellene fant de syke og skadde dyr.
Resultatene fra tilsynskampanjen knuser myten om at dyrevelferden for norsk gris er god nok, og gir baconet på frokostbordet en bitter bismak.
Dyrevernalliansen hjelper dyrene som trenger det aller mest, og funnene i Rogaland viser tydelig at norske griser er blant disse. I fjor ga vi ut en rapport om dyrevelferdsproblemer i norsk svinenæring der vi anbefalte en rekke tiltak for å hjelpe grisene. Vi ble avfeid med at alt var bra i norske grisefjøs. Nå håper vi at disse avsløringene får svinenæringen til å åpne øynene. Prat om at dette er uakseptabelt hjelper lite - det trengs handling for å sikre at grisene ikke lider!
Tre tiltak er nå spesielt viktige for å bedre velferden for norsk gris: Mattilsynets må gjennomføre tilsyn i flere fylker, det må gjøres økonomisk attraktivt å satse på god dyrevelferd og minstekravene i regelverket må skjerpes.
Opprinnelig ønsket Mattilsynet å kontrollere alle slaktegrisprodusentene i Rogaland. På grunn av mange alvorlige funn rakk de bare å besøke 40 prosent. Resten bør også kontrolleres, slik at man får full oversikt over situasjonen. Det bør gjennomføres tilsvarende kampanjer i de nest største grisefylkene Trøndelag og Hedmark for å avdekke om forholdene der er like ille.
Når et flertall av de besøkte bøndene bryter regelverket kan det ikke bortforklares med dårlige holdninger hos enkeltbønder.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenTilstanden i Rogaland er en systemsvikt. Ledelsen i svinenæringa burde for lengst ha innført økonomiske tiltak som belønner god dyrevelferd.
At de nå åpner for å straffe regelbrudd økonomisk er positivt, men ikke nok. Det må bli lønnsomt å løfte dyrevelferden over minstekravene! Produksjonstilskuddet og husdyrtilskuddet bør endres slik at god dyrevelferd lønner seg.
Det er også nødvendig å gjennomgå regelverket for hold av svin. I dag har en slaktegris på 80 kilo kun krav på 0,65 m2 plass i en betongbinge med et tynt lag med flis og halm på gulvet. Det er åpenbart at et slikt miljø med svært begrensede muligheter til mosjon og aktivitet øker risikoen for velferdsproblemer som halebiting.
Artikkelen fortsetter under annonsenDet er forståelig at de bøndene i Rogaland som har godt svinehold er fortvilet nå. Men i stedet for å gå i forsvarsposisjon bør man gripe muligheten til å gjøre et løft! I tillegg til de tre nevnte tiltakene er det flere andre ting som kan bidra til å snu norsk svinenæring i en mer dyrevennlig retning. Dyrevernalliansen bistår gjerne med slike forbedringer.
Bacon med bismak av lidelse bør ikke bli en merkevare for svinebøndene i Rogaland.
